"Kjære Gud, takk for meg. Amen."
Denne bønnen hørte jeg at en jente ba da foreldrene maste om at hun ikke måtte glemme aftenbønnen. Og det var en kort men innholdsrik bønn. "Kjære Gud, takk for meg".
Med den lille setningen satt hun ord på det mange flere av oss bør gjøre; å takke mer. Takke for oss selv. Takke for at vi er den vi er. Takke for livet, og for alt det vi tross alt har. Hvor har det blitt av takken?
Har vi det så godt at vi tar det meste som selvfølge? Har taushet har blitt vår måte å vise takknemlighet på?
Og tar jeg feil når jeg tenker at det var mer takknemlighet før selv om de som levde da hadde mindre å takke for? I et av verdens rikeste og friskeste land kan vi spørre hvorfor ikke takknemlighet utgjør selve grunnstemningen vår, og hvorfor det ikke er større sammenheng mellom levestandard og livsglede.
Aldri har vi hatt mindre å klage over, men aldri har det blitt klaget mer enn nå. Vi befinner oss på toppen av Maslow`s behovspyramide og alle andre slags pyramider for den saks skyld, og allikevel øker sutringen. Mangel på takk er roten til mye unødvendig misnøye.
Selv fikk jeg det bedre både med meg selv og andre da jeg begynte å takke mer og øve meg på ikke å ta noe som selvfølge. Det var en veldig syk venn som lærte meg gleden av å finne noe å takke for hver eneste dag. Uansett hvor plaget han var, så bestemte han seg for å finne minst en ting hver dag som han kunne være takknemlig for, og på den måten ble livet hans litt rikere midt i alt han slet med.
Jeg synes jeg erfarer at takknemlige folk er glade folk. For de som ikke har noe eller noen å takke, er fattige. Mens de som finner mye å takke for, er rike. Det gode liv kommer ikke av seg selv. Trivsel krever egeninnsats, og det å takke mer gir livsglede og livsmot.
Dersom vi klarer å se på livet, helsen, maten, jobben, samfunnet, medmenneskene og landet vårt med mer takknemlighet,- så blir vi både gladere og friskere.
Til Gud, - Livgiveren og Skaperen, er det meningsfylt å sende noen takkens ord hver dag. Det er godt å takke Herren og lovsynge Hans navn, den Høyeste, sier salmisten.
Per Anders Nordengen
Musikk: Minising, Risør - "Takk gode Gud for alle ting"
