Fra vi er barn er det tre grunnleggende spørsmål vi har og som egentlig varer livet ut:
Er du glad i meg? Kan jeg få leke med deg? Kan jeg få hjelpe deg?
De opptrer selvsagt i forskjellige utgaver avhengig av alder og hvor du er i livet. Jeg mener du leker ikke på samme måte når du er 50 som når du var 5. Men likevel er de samme spørsmålene aktuelle hele livet. Og i dag setter jeg fokus på det siste: Kan jeg få hjelpe deg?
I en tegneseriestripe ser man Kengubarnet som skal legge seg og moren leser et eventyr med avslutningen: "..og så ble han for alltid kalt den hjelpsomme Harald!"
Så spør hun forventningsfullt: "Hva tror du denne historien skal lære oss?!" "Jo," svarer Ru, "det at vi er her for å hjelpe andre!" "Bra!!" sier moren gledestrålende, i vissheten om at ungen lærte noe av det viktigste i livet. Men da hun skal si god natt kommer det fra han: "Men hvorfor er de andre her da?"
Og han har et poeng, selv om konklusjonen ble litt feil. Vi er alle i samme båt, på samme jord, med samme oppgave og yte bistand, gjøre godt og være til hjelp for hverandre og andre!
Filosof Øyvind Kvalnes, hevder at endog bare en liten innsats som hjelpsom kan være alt som trengs for å utgjøre en positiv forskjell i en annens liv. Hjelpsomme mennesker er dessuten lykkeligere enn de som nøyer seg med å ta hensyn til seg selv. Hjelp er godt for hjertet, bidrar positivt til stressmestring og demper depresjoner.
Jesu fortelling om den barmhjertige samaritan som tok seg av en reisende som røvere hadde ranet og mishandlet er en mønsterhistorie og gitt oss som eksempel til etterfølgelse. Så sterkt har denne historien preget vår kultur og vårt lovverk at det faktisk er straffbart å la være å hjelpe noen som er i alvorlig nød og har åpenbart behov for det.
I Første korinterbrev 12 er det vi kaller nådegaver oppregnet. Noen er sterke og ruvende og mye verdsatt som å meddele kunnskap, profetere eller gjøre kraftige gjerninger. Men så finnes en setning helt på slutten av kapitlet som nevner en gave som vi gjerne ikke definerer slik. Nådegaven til å hjelpe.
På originalspråket her står det egentlig et uttrykk som betyr: "Å ta i et tak!" Derfor ber apostelen Paulus oss om å bære hverandres byrder. Det betyr ikke at vi skal overta det andre sliter med. Enhver må leve sitt eget liv. Men vi kan ta i et tak og være med på å støtte den som strever og har tungt å bære! Lykke til i hjelpekorpset!
Rolf Hugo Hanssen
Musikk: Hans-Inge Fagervik - "Kan du hjelpe?"
