"Hvis det ble bevist at livets sannhet ikke var i Kristus, da ville jeg foretrekke Kristus fremfor sannheten." Skrev den kjente russiske forfatteren Fjodor Dostojevskij en vinterdag i 1854.
Da hadde han akkurat i brevs form formulert sin trosbekjennelse. "Jeg tror", sier han, "at det ikke finnes noe skjønnere, noe dypere, noe mer tiltrekkende, sannere, klokere, modigere og mer fullkomment enn Jesus Kristus." En kan høre julefeiringen sitte i kroppen hans.
Og om noen så skulle kunne bevise? Da ville han heller foretrekke Kristus fremfor sannheten.
"Jeg vet ikke om noe vakrere enn juleevangeliet i Lukas". Det var det Pär Lagerkvist – som sa, den svenske forfatteren og nobelprisvinneren. Som ung brøt han med en kristen tro som han opplevde som så trang og snever at den ikke var til å leve med. Men da han ble eldre - sa han "Jeg vet ikke om noe vakrere enn juleevangeliet" - og så la han til: "Tenk om det er sant!"
Ja, tenk om. Men ikke tenk på det ennå.
Ta i mot juleevangeliet først; enten som litteratur, eller som tradisjon, eller som gudsord, eller som en fortelling om menneskets ufattelige verdi og håp, eller som alt sammen.
Ta i mot englene som synger, og tegnet de gir deg: du skal finne et barn, som ligger svøpt i en krybbe. Syng med dem!
Følg gjeternes bevegelser: Legg frykten bort, gå inn til stallen. Se moren, se faren, se det lille barnet født som en fattig stakkar, et flyktningbarn – og hør hva som sies om det: I dag er det født deg en frelser.
Bli med de vise menn på reisen. De hadde ikke sett noen engler, men de hadde oppdaget noe i sitt eget. Følg Josef sitt blikk. Det er Guds sønn, men det er også hans. Han er også vår. Det er vår fortelling. Om Gud som kommer som den mest sårbare og minste skapning. Som et barn det er umulig å forlate.
Tenk om det er sant. Pär Lagerkvist var ikke den første som stilte seg det spørsmålet. Maria grunnet på det, i sitt hjerte. Det gjorde nok gjeterne også, og ikke minst Josef, og vismennene da de endelig fant frem.
De samlet seg der, alle sammen, ikke med sikker viten, men de lot barnets ansikt lokke dem med inn i det store mysteriet og den store, store, fortellingen. Den beste måten å nærme seg et barn på er ved å elske det. Og den beste, ja kanskje den eneste, måten å nærme seg mysteriet på, er ved å dyrke det, elske det.
Som vi kan gjøre i dag; synge sammen i kirkene, lese fortellingen enda en gang rundt bordet, undre oss, og grunne på det i vårt hjerte. God jul.
Nils Terje Andersen
Musikk: Yo-Yo ma & friends - "The wexford carol"
