NRK Meny
Normal

Morgenandakten torsdag 21. mai

Hva er egentlig tro?

Nils Terje Andersen
Foto: Roy-Cato Myrvang Roy-Cato Myrvang

"Kjære Jesus. Jeg tror ikke på deg. Men jeg liker deg." Denne bønnen skrev en ungdom en kveld, og la på bønnealteret i kirken. Og jeg tror ungdommen med dette, uten å vite det, fungerte som en prest i forbønn for mange, mange mennesker.

Mennesker som lar seg fascinere av fortellingen om Jesus; av julenatt; langfredag og påskedag, som elsker det han sa, og ikke minst det han gjorde..da han reiste opp mennesker som var kuet, da han trakk inn de som var utestengt, da han gjorde helt det som var ødelagt, og bragte håp, forsoning, og kjærlighet til enkeltmennesker og hele verden.

Det er mange, mange, som har Jesus kjær. Som likevel sier: "Kjære Jesus. Jeg tror ikke på deg." Men de liker han.

Hva er egentlig tro? Er det som å tro at det blir godt vær i morgen? Basert på tall og beregninger? Eller at Lillestrøm slår Bodø Glimt på mandag? Basert på et håp, eller frykt, eller odds? Nei, tro i den bibelske fortelling ser mer ut som en relasjon enn en overbevisning.

Da engelen sa til Maria at hun skulle bli med barn, hørtes det neppe veldig overbevisende ut. Det hørtes vel heller sprøtt ut. Og Maria hadde selvfølgelig ikke et dogme om jomfrufødsel på innerlomma. Men kanskje var det måten engelen sa navnet hennes på, som gjorde at hun ikke avfeide alt som tull.

"La det skje som Gud vil", sa hun. Først senere begynte det å demre. Da livet kjentes på innsiden. Og da apostlene, kirkens første ledere, hørte kvinnene fortelle om den tomme grav, og hva de hadde opplevd der, da trodde de ikke på dem. Ikke bare ikke trodde de, de ble sinte, de kjeftet på dem, og kalte det for løst snakk.

Men noe drev likevel Peter av sted til graven; kjærligheten til sin mester, et sterkt savn, han så graven tom..og sakte begynte det å demre. Sånne fortellinger er evangeliene fulle av. Mennesker som ikke tror i den forstand at de forstår, eller regner med, eller er overbevist, men som tiltrekkes, fascineres, elsker.

Og kanskje er det nettopp denne menigheten denne ungdommen, gjør seg til talsmann og prest for. De som ikke uten videre kan definere seg som det ene eller det andre, de som kanskje også opplever definisjonene som trange, de som når gallup-byråene ringer ikke blir spurt om hva slags forhold de har til Jesus, men om de tror eller ei.

De kan godt svare nei. De kan kanskje til og med finne på å si det til kjære Jesus selv. Men jeg tror at han vet, at om de ikke tror, så liker de ham likevel. Og nå er det pinse. Den handler om dagen da alle fikk høre om Jesus på sitt eget språk. Det er ikke alle som har tro i sitt vokabular. Men kjærlighet, - det har de visst i sitt hjerte.

Nils Terje Andersen

Musikk: Stighult - "Vid min viljas bro"