Salme 96
Jeg befinner meg midt i en enorm folkemengde, beruset av musikk, av sommervarme, av vennskap, forelskelse og av Gud. Kvelden dirrer av dagens varme. Ivrige, unge kropper hopper opp og ned, mer eller mindre i takt med musikken. Vi synger av full hals sammen med han som står på scenen: "Sej, får jag sjunga med? Ja, visst får du sjunga med!"
Det er en sommer midt på åtti-tallet, det er skjærgårdsgospel, og det er den kristne popmusikkens glanstid. Vi kan ikke få nok. Og alle vil være med. Alle kan synge de samme sangene: Det finns en sång innom mig. Sing your praise to the Lord. Jag vill ge dig en blomma.
Musikken er fantastisk, rytmisk, tight, melodiøs og vakker. Musikerne er de beste. Våre unge, indre strenger vibrerer umiddelbart når lyden dundrer gjennom høyttalerne og treffer oss midt i magen. Vi ler, synger og gråter sammen. For musikk, det tror jeg må være Guds beste og mest effektive gave til oss.
Musikken jubler med oss når vi er glade, og gråter med oss når vi gråter. Den løfter oss og tar oss med på en fantasti-reise når vi ikke klarer å stå opp fra senga, og den lokker oss ut på dansegulvet når vi egentlig vil sitte med ryggen til og være sure og tverre.
Gud gav naturen toner, og vi hører naturens musikk når vinden suser gjennom sivet ved elvebredden, når bekken klukker glad om våren, når fossen kaster seg utfor fjellveggen i et voldsomt brøl. Og når vi ligger helt stille og kjenner solen varme huden, kan vi høre et frø poppe. Og fuglesangen! Og gresshoppenes spill! Det er en vakker symfoni.
Så når jeg lengter etter den følelsen- den jeg hadde på Skjærgårds i 87, den som handler om å være en del av et syngende fellesskap, et som lovpriser Gud, da går jeg i kirken. Der synger vi alltid. Orgelet tar oppgaven med å ledsage oss og få oss med, og så synger vi, om vi er få eller mange, salmer og liturgi.
Og jeg lukker øynene og tenker: nå er jeg sammen med alle mennesker til alle tider og lovsynger Gud. Jeg tenker på mamma og pappa som står på andre siden av døden, der ved tronen, og så stemmer vi i sammen: Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot.
Når gudstjenesten er slutt, sendes vi ut til tjeneste for Gud og mennesker, og der ute, blant mennesker i naturen, synger mitt indre fortsatt. Sammen med vinden, bekken og elven. Fuglene tar oppgaven med å stemme opp, mens gresshoppene spiller til.
Vi er et syngende og spillende fellesskap, hele Guds skaperverk, og en gang, en gang, skal alle synge den samme sangen.
"Syng for Herren, all jorden! Himmelen skal glede seg, jorden skal juble, havet og alt som fyller det skal bruse, marken skal juble med alt den bærer; de roper hvert tre i skogen av fryd! Syng for Herren, velsign hans navn!"
Kari Mangrud Alvsvåg
prost i Sarpsborg prosti
Musikk: Per Erik Hallin - "Morgonluft"
