Teksten er den kjente fortellingen om Lasarus som blir vekket opp fra de døde, og i dagens bibelord roper Jesus; «» Lasarus, kom ut». Da kom den døde ut, med liksvøp rundt hender og føtter og med et tørkle bundet over ansiktet. Jesus sa til dem; «Løs ham og la ham gå»».
Jeg opplever at denne teksten ikke bare taler om Lasarus den gang, men at den handler om meg og oss i dag; om livets krefter midt i vår verden og i våre hverdagsliv. Den handler om muligheten til å bryte våre lenker og til å stige ut av våre graver.
«Lasarus kom ut». «Per Anders kom ut».
Det er som om Jesus roper; kom ut fra det som stenger og som bryter ned av livets krefter. La meg løse usynlige lenker som binder. Kom ut av selvopptattheten, fra misunnelsen, ut av den behagelige komforten som lammer og hemmer livets krefter.
Døden har flere ansikter enn bare den fysiske. Det går an å være levende lik ved å være for lik alle andre, og det går an å være levende død når jeg hengir meg til de nedbrytende og likegyldige kreftene.
Gud roper oss ut av håpløshet og resignasjon. Han roper oss ut til et liv preget av troens, livets og oppstandelsens krefter som innebærer mer godhet, håp, omsorg og tro på at det nytter å skape godhet.
Når murer rives, når menneskehjerter tines, når pessimisme blir håp, - da er det livets krefter som seirer over dødens nedbrytende innflytelse i våre liv.
Høsten minner om at menneskelivet er dødelig og at livets høst er uunngåelig, selv om noen prøver å forlenge livet med kosmetiske inngrep. Men høstens påskedag minner om at det ikke er døden som skal ha det siste ord. Det er det kjærligheten og godheten som skal ha. For døden må heldigvis vike for Gudsrikets krefter.
Per Anders Nordengen
Musikk ”Deg være ære” Oslo Gospel Choir