For noen er nyttår tiden for opprydning. Kanskje skal det vaskes, ryddes og gjøres klart både utvendig og innvendig til et nytt år.
For meg er nyttårsaften dagen for refleksjon. Det er dagen for å tenke gjennom hva livet har gitt og tatt dette året. Også dette i året som har gått har jeg mye å være takknemlig for. For det er så mye i livet som ikke er noen selvfølge, - og dette er det viktig at jeg er takknemlig for. Disse gledene vil jeg bære med meg inn i det nye.
Men også dette året har det vært såre, sorgfulle og uforståelige hendelser. Også dette året har jeg mistet noen altfor tidlig. Minnene og savnet særlig etter en av mine nærmeste venner som nylig døde blir sterkere når året avsluttes.
I ettermiddag skal jeg ha nyttårsgudstjeneste i Sjusjøen fjellkirke. Jeg synes det er godt å tilbringe litt av tiden nyttårsaften i et kirkerom som gir en spesiell anledning til ro, stillhet, lystenning og ettertanke, - og hvor ord og toner gir en meningsfull himmel over både det som har vært og det som kommer. Og ut av kirken opplever jeg kontrasten fra et stille kirkerom til bråkete feiring og smell fra fyrverkeri. Men sånn er jo også livets kontraster.
Bibelteksten vi skal få forlate dette året med, bærer i seg trøst og omsorg. Det er Jesus som sier : »Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, så skal dere finne hvile for deres sjel».
På årets siste dag er det mange av oss som har møter med mye i oss selv. Jesu ord om hvile hos Ham midt i strev og med tunge byrder er et enkelt budskap om at vi ikke går alene, at vi ikke bærer alene og at det finnes forandring i kjærlighet. »Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile.
Per Anders Nordengen
Musikk Harde tider Henning Kvitnes og Koret på Botsen