. Når livet slamrer med dørene, trenger vi noe som kan hjelpe oss til å orke å gå videre. Vi trenger et ord på tre bokstaver. ”Nå står det over hjertet med et anker til pynt tre blåsvarte gotiske bokstaver,” synger Jo Nesbø. Og de tre bokstavene danner ordet HÅP.
Håpet har et symbol. Det er et anker. Det er en dyp kristen symbolikk i dette. Det minner oss om at vi trenger et ankerfeste til livet vårt utenfor oss selv. En sjømann vet godt at et anker er til liten nytte hvis det ligger om bord i båten. Nei, det må festes til havets bunn for at ikke båten skal drive av gårde i storm og uvær. På samme måten trenger vi mennesker å ha et håp som er for-ankret i noe utenfor oss selv når vi møter stormer i livet vårt.
Det er mange slags anker som kan fungere som håp. I sangen sin synger Jo Nesbø at ”jeg trenger ingen Gud, kun egen styrke – og håp.” Jeg har gjort en annen erfaring. Som et troende menneske har jeg valgt å tro på en Gud som er mye større enn jeg selv og min egen styrke. Det gir meg håp.
”Dette håpet,” står det i Bibelen, ”er et trygt og fast anker for vår sjel.” (Hebr.6,19). Derfor er ankeret blitt det kristne symbolet for håp. Det er tatovert inn på ei brunbarket arm til en norsk sjømann i sangen til Jo Nesbø. Så kan du og jeg tenke gjennom hva slags håps-anker vi har for sjela vår, mens vi lytter litt mer til sangen om Håp.
Odd Eidner
Musikk Håpet Jo Nesbø