Han gir uttrykk for at det er mange som har forsøkt å gi en fremstilling av det som skjedde rundt Jesu komme til jord, slik de fikk de overlevert fra de første øyenvitner. Og så skriver Lukas: «Nå har også jeg bestemt meg for å gå nøye gjennom alt fra begynnelsen av og skrive det ned i sammenheng, så du kan vite at det er pålitelig det du har fått opplæring i».
Egentlig var Johannes og Lukas mine favoritter i teologistudiet. De var livets fortellere som skildret det å følge Jesus på en ekte og usminket måte. Slik Johannes var tenkeren og teologen, var Lukas fortelleren med et stort hjerte og et særdeles klart og skarpt hode. Lukas hadde et særlig engasjement for de fattige, og var den av evangelistene som ivret sterkest for bekjempelse av fattigdommen. Samtidig hadde han et kjempestort hjerte for alle de som kjente på åndelig fattigdom og ikke tenkte store tanker om seg selv. En overskrift over hans evangelium kunne derfor vært: «Adgang kun tillat for uvedkommende».
Det som fascinerte meg mest i forelesningene om Lukas på Menighetsfakultetet var det såkalte særstoffet hos Lukas. Altså, det han var alene om å nevne blant de fire evangelistene. Og det gjorde så sterkt inntrykk på meg at jeg husker det enda: Den eneste av evangelistene som forteller lignelsen om den bortkomne sauen, den mistede sølvpengen og den sønnen som rotet seg bort, er Lukas. Den eneste som forteller om synderinnen i fariseernes hus, om synderen og tolleren i Tempelet og om Sakkeus er Lukas. Og som om dette ikke er nok: Den eneste som forteller om Jesus siste ord til røveren på korset, er Lukas i kapitel 23, vers 39- 43: «Så sa han: «Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike!» Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i paradis». Han bad om en tanke, og fikk del i paradis. Slik er Jesus også overfor deg og meg. Derfor er jeg glad i livets Lukas, og enda mer glad i ham som kalles selve livet og hadde ett eneste ønske: Å gjøre oss levende.
Per Arne Dahl
Musikk Det begynner å ligne et liv Ole Paus