I min kjærlighetshistorie med Jesus finnes det et møte med en som lærte meg noe om tro, kamp, ondskap og tilgivelse.
Helge var en god venn med en helt utrolige tros- og livsfortelling.
Han var 18 år da han i 1942 ble arrestert for illegal virksomhet.
Hans livs kamp varte til de hvite bussene kom i 45. Da hadde han vært i Sacksenhausen, Natzweiler, Dacau og Neuengamme…
Helge møtte det han kalte ondskapen satt i system. Først femti år etter klarte han å fortelle om dette. I boka si ”Fange og fri”.
Grunnen til at jeg vil fortelle dere om Helge er ikke på grunn av hans beskrivelse av ondskapen. Og hva den gjorde med han psykisk og fysisk.
Det er på grunn av hans kjærlighet. Til Jesus.
Og hans sterke ønske om å fortelle at ”Gud var nær”. Midt i kampen.
Og i den kampen var det bare en makt som kunne holde Helge oppe: Kjærlighetens makt.
Helges kjærlighet til Jesus har sunget i meg helt siden vårt første møte…for Helge hadde en salme som han sang i fangeskap. Svakt for seg selv eller nynnende inne i seg sang han. Han kalte det si bønne-, - trøste og klagesalme.
For meg har det blitt en salme som minner meg på att Jesus er horisonten i min fortelling.
Og kjærlighets sentrum.
At selv om terrenget er ulent og bratt. Selv om mørket rundt er i ferd med å sluke meg så er det noe som står fast. Noe som er rent og klart. Sannferdig, Nådefullt og mektig. Og kjempende for meg.
Det er den kjærligheten som utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt….
Hanne Elstrøm
Musikk Jesus det eneste Målfrid Vestvik