Det er sommer i Norge. Vi kan med stor rett feire midtsommerfest disse dagene, selv om navnet midtsommerfest i den senere tid, etter svensk mønster blitt knyttet til jonsok, 24. juni. Jeg protesterer gjerne og slår fast for meg selv at det er nå det er midtsommer, og det er en deilig tid.
"En gang var vår sommer en evighet lang," skrev den svenske forfatteren Karin Boye. Og vi kjenner oss igjen i de ordene. Da vi som barn vendte ryggen til skolen og skulle begynne på sommerferien var det som om det lå en evighet av sommer foran oss.
Etter hvert som vi blir eldre ser vi nok noe annerledes på det. Men uansett forventninger så er nå sommeren her med varme og sol. Nå er det tid for å hvile, tenke, kjede seg og la dagene gå. Dette er sommer for meg.
Men her en natt, en av disse som er pakket inn av fullmånelys, ble jeg faktisk liggende å memorere en salme av Brorson. Dagens inntrykk av skaperverket i all dens storhet hadde satt sine spor i meg. Det ble så naturlig å sitere for meg selv salige Brorsons 200 år gamle salme: "Opp alle ting som Gud har gjort, hans herlighet å prise. Det minste han har skapt er stort og kan hans allmakt prise. Hva skal jeg sie når jeg går blant blomstene i enger, når fuglesangen sammen slår som tusen harpestrenger..?"
Ja, hva kan jeg vel annet si enn å låne ordene fra den gamle salmisten i Bibelen: Herre, vår Herre, hvor herlig ditt navn er over hele jorden, du som har bredt ut din prakt over himmelen! Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingre, månen og stjernene som du har satt der, hva er da et menneske – at du husker på det, et menneskebarn – at du tar deg av det?
Undringens kunst er en stor gave. Vi skulle hatt mer av den! Og alle undret seg, skriver både Matteus, Markus og Lukas om ulike menneskers møte med Jesus. Undring kan mildne skråsikkerhet, gi oss en videre horisont og større toleranse overfor andre menneskers måte å tenke på. For når alt kommer til alt ser vi alle bare stykkevis.
Det er fortsatt så mye vi ikke forstår av Guds hemmeligheter og storhet, men som vi i felles undring og tillit kan bøye oss for.
Nils-Tore Andersen
Musikk: Magnolia Jazzband - "O, Jesus du som fyller alt i alle"
