2016 var året da det ble lov å snakke om skam i Norge. Det kan vi takke NRK for. 2017 ble året da det ble lov å snakke om nåde. Det kan vi takke Martin Luther og Reformasjonen for.
I dag er det tredje juledag, og jeg håper at det er mulig i noen minutter å snakke både om skam og nåde, slik den danske filmskaper Parminder Singh gjorde det i en julepreken forleden. "La oss være ærlige", sa han. "Gud fremtrer ganske så pinlig i julen".
"Å tro at Jesus, denne baby, der skal ammes og ikke engang kan holde sitt hode oppreist, kommer til oss julenatt for å frelse oss fra den evige død, er en tanke så vanvittig at den burde være ulovlig. Og samtidig er det hva jeg tror på", avslutter Singh, og jeg føyer til: Jeg håper at julen 2017 er julen da det er lov å snakke om Jesus som vår frelser.
Men det var jo ikke en sånn frelser folk ventet og håpet på for to tusen år siden. Hadde han enda vært en jordisk messias som kunne feid de romerske okkupantene av banen eller kommet som en tryllekunstner som kunne lovet gull og grønne skoger? Ja, da hadde det stilt seg annerledes. Men hva er dette å komme med? Et lite barn, svøpt i en krybbe og på vei mot lidelse og død.
Det er denne Jesus jeg også tror på og som den kristne kirke trofast har forkynt i 2000 år. Jesus kom og viste at kjærligheten seirer når den lider for andres skyld. At Gud har sårmerker. At han vokste ut av en krybbe for å møte oss sårede kvinner og menn med sin tornekrone og kongekrone.
Gud er altså ikke hjemløs på jorden. Han er ikke anonym. Han sitter ikke milliarder av lysår borte og er heller ikke å finne i det stolte og selvsikre menneskets hjerte. Han er kommet som et lite barn på leting etter oss sårede mennesker, hva enten det er skyld, skam, krenkelser eller livstruende redsel. Ved hans sår har vi fått legedom.
Julen 2017 feirer vi altså et sårbart menneskebarn som er verd å elske. En voksen Menneskesønn verd å søke. En frelser verd å ta imot og å ta inn i romjulens dager. En Guds sønn som svarer på det profeten Jesaja lovet nesten 600 år før Jesu fødsel: Ved hans sår har vi fått legedom. Og nå skal vi høre om Han. Han er en av tusen små, han er den vi ventet på. En frelser med legedom for våre sår.
Per Arne Dahl
Biskop i Tunsberg bispedømme
Musikk: Elisabeth Andreassen –"Himlen i min favn"
