Temaet var: «Jeg kjeder meg». Jeg tror rett og slett læreren var gått lei av at mange av oss stadig sa «jeg kjeder meg», derfor tok han oss med på et grammatisk og innholdsmessig studie av den setningen. For hva sier den egentlig?
Setningen «Jeg kjeder meg» består av et subjekt – jeg – et verb – kjeder – og et refleksivt pronomen – meg. Det refleksive pronomenet peker tilbake på hvem som er subjektet i setningen – og her er hele poenget. Det er JEG som kjeder MEG. Læreren vår ønsket at vi skulle eie problemet vårt selv og ikke skylde på andre eller forvente at noen kom og fikset det hele. Dette høres banalt ut, men det er i grunnen dyp og viktig kunnskap. For det er først når vi opplever at vi eier problemet, og at det er vi som sitter på løsningen, at det blir mulig å gjøre noe med det.
I dag leser jeg fra Bibelen ord som er enda mye, mye eldre enn min barneskolelærer. Fra Salmenes bok i det gamle testamentet, salme 73, vers 21-22: «Så lenge jeg var bitter i hjertet og det stakk i nyrene, var jeg dum og visste ingenting, som et fe var jeg mot deg». Altså: bitterheten gjorde at han eller hun som skrev denne salmen oppførte seg som dum som en ku mot Gud. Jeg synes det er fascinerende å lese så gamle ord og de forteller noe så sant om det å være menneske.
Bitterhet er noe av det vondeste som finnes. Bitterhet tærer på sjelen, på hjertet og følelser, bitterhet hemmer livskvalitet. Sinnet eller skuffelsen som gjerne er opphav til bitterheten var i utgangspunktet rettet mot en eller flere personer, et system eller en situasjon. I sinnet og skuffelsen kan det ligge en energi som kan hjelpe til å takle det vonde hvis sinnet får sitt rette utløp. Energi som slipper ut – som sendes i riktig retning – kan oppleves helbredende i seg selv. Sinne eller skuffelse som ikke sendes ut, eller som ikke blir tatt imot, kan bli til energi som lagres og lukkes inne i den som er såret. Vond energi, som ikke mister sin kraft, som ikke forløses og slippes fri, men som begynner å vende sine destruktive krefter innover.
Bitterhet – det unner jeg ingen. Bitterhet vokser der unnskyld uteblir. Et ærlig unnskyld kan spare oss for bitterhet. Men dette unnskyld sitter av og til langt inne.
Jeg begynte denne andakten med å snakke om læreren min som lærte oss om løsningen på kjedsomhet. Både i bitterhet og i kjedsomhet eier vi nøkkelen selv. Ikke så få trenger hjelp til å finne nøkkelen eller lære seg å bruke den – men initiativet må ligge hos den som eier følelsen eller problemet. Din fiende rammes ikke av din bitterhet – det gjør bare du. Og tror du noe annet – ja, da må jeg dessverre med salme 73 meddele at du er dum som ei ku.
Ordene om bitterhet har fått plass i Bibelen. Gud har omsorg for hele mennesket. Det er ingen deler av oss som ikke Gud bryr seg om. Om du kjenner at du preges av bitterhet og ikke vet hvordan du skal komme ut av det: Finn en samtalepartner, en psykolog, en prest, en venn. Og våger du ikke det med det første, legg det fram for Gud. Kanskje vil du i samtale med Gud finne motet til å lete etter nøkkelen. Nøkkelen trenger du og den er din uansett om noen ber om unnskyldning eller om unnskyldningen aldri kommer.
Silje Kivle Andreassen
Musikk: Torbjørn Dyrud - «Unnskyld for i sta»