«Hun løper av sted og kommer til Simeon Peter og den andre disippelen, han som Jesus hadde kjær, og hun sier: De har tatt Herren bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt han!»
Legg merke til Johannes sin viktige opplysning om seg selv til leseren: «Han som Jesus hadde kjær!» Men det kommer mer: «Da dro Peter og den andre disippelen ut og kom til graven. De løp sammen, men den andre disippelen løp fortere en Peter og kom først» Johannes synes det var viktig å få med at han var i bedre fysisk form en Peter. Han løp fortest og ble førstemann til graven rett og slett. Men Johannes er like ydmyk som han er ærlig, for videre beskriver han noe som ikke er like flatterende for seg selv:
«Han bøyde seg frem og så linklærne ligge der, men gikk ikke inn i graven.» Johannes innrømmer altså at han ikke var så tøff, selv om han var raskest. Men nå kommer Peter, seloten ,den barske hissigproppen heseblesende etter. Hør hva Johannes forteller: «Simeon Peter kom nå etter , og han gikk inn. Han så linklærne som lå der, og tørkleet som Jesus hadde hatt over hodet. Det lå ikke sammen med linklærne , men sammenrullet på et sted for seg selv.» Ojoj, plutselig har den raske Johannes skiftet karakter til den litt forsiktige kikker,n på utsiden. Men nå tar han mot til seg, hør: «Da gikk den andre disippelen også inn, han som var kommet først til graven. Han så og trodde.» Er ikke det herlig!!! Johannes finner det naturlig og enda en gang nevne at det var han som løp fortest!
I disse ubetydelige praktiske opplysningene, som ikke tilfører fortellingen noe som helst, finnes det en skatt. Historikere som til alle tider har jobbet med og enten bekrefte sannheten i det nye testamentet, eller avsløre det som oppspinn, sier at slike ubetydelige opplysninger som forfatteren Johannes stadig kommer med, er med på å bekrefte historiene som sanne. Fordi, en som diktet og fantaserte ville ikke kommet på slike ting, og i hvert fall ikke fremstilt seg selv i et dårlig lys slik Johannes også gjør.
Jeg fryder meg over å oppdage likheten mellom Jesu disipler og oss. Jeg kjenner meg godt igjen i flere av dem! De var helt normale arbeidsfolk som ble utvalgt til å vitne om det største besøket, og den viktigste hendelsen jorden vår noen gang har blitt utsatt for. Det at Gud ble menneske og tok bolig blant oss!
Jan Erik Larsen
Musikk Deg være ære Sigvart Dagsland