Den danske presten Johannes Møllehave ble portrettert av et dansk magasin forleden. Intervjuet ble foretatt på den kirkegården der Møllehaves kone Herdis er begravet og der han selv også en gang skal begraves, og intervjueren spurte ham: «Skal vi si kondolerer til hverandre?» Møllehave svarte i kjent, sorg-munter stil: «Man kan bare sige: ’Jeg føler med deg’, eller ’vi tenker mye på dere’! For det er da merkelig; når folk normalt ikke snakker latin, hvorfor skal de plutselig gjøre det når man har mest bruk for å si noen ord på dansk?»
Foran gravstedet på kirkegården ble Møllehave så spurt: «Hva er viktig for oss i møte med døden?» Og han svarte: «Det handler om å følge etter Jesus og gå mot døden». «Hva betyr så det? spurte den danske journalisten. Og Møllehave svarte: «Slik døden er kald, la oss øve oss på å vise varme. Slik døden er taus, la oss øve oss på å samtale med hverandre. Slik døden er stiv, la oss øve oss på å være myke, og slik dødens er følelsesløs, la oss øve oss på å vise følelser» Og dermed fikk journalist Gitte nok med sine egne følelser og gikk til siden et øyeblikk, bak et tre, mens hun hørte Johannes rope etter henne: «Og husk at det haster Gitte. Det haster med de følelser og det haster med gode ord». Dette er livsmot til å gå mot døden, slik Jesus viste det da han gråt ved Lasarus sin grav sammen med søstrene Marta og Maria og sa: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg skal leve om han enn dør. Tror du dette? «I en av våre trosbekjennelser, den Nikenske, ikke bare tror vi dette, men vi sier: «Vi venter de dødes oppstandelse og et liv i den kommende verden». Dette gir livsmot til å gå mot døden og fighte for livet!
Per Arne Dahl
Musikk Eg ser Bjørn Eidsvåg