Morgenandakten onsdag 21.desember

Julekrybba hjemme er ikke lenger som den engang var. Den ene vise mannen har blitt ganske skeiv. På en sjarmerende måte. Han mistet hode for noen år siden da spiderman, pokemon og noen andre av barnas superhelter plutselig angrep stallen, av grunner jeg som far fikk forklart, men ikke helt kunne få taket på. I alle fall lå vismannen tilbake, uten hodet sitt. Og jeg måtte lime det på igjen. Men så skled hode litt før limet tørket, og festet seg dermed mer på skulderen enn på nakken. Og det gir denne vismannen en underlig og skeiv holdning. Men han er der. Og holder fram sin gave. Hvert år. Og han forteller meg at visdom ikke bare handler ikke om det som er i hodet, men vel så mye om det som er i hjertet.