Lukas 19, 1-10
Jeg var han som alltid havnet ved siden av "skravlekjerringa" på toget, på trikken og på bussen. Det slo aldri feil. Jeg så kanskje snill og ufarlig ut? Det gikk sjeldent mer enn 30 sekunder så var hun i gang: "Ja så nå har du vært i byen en tur? Hva gjorde du der da?.. Jasså, så du driver med sang og teater du! Min tante jobbet en gang på operaen.." så var det i gang og det holdt på til hun eller jeg skulle av. "Lykke til med forestillingen din da, og takk for hyggelig prat!"
Jeg trodde denne "skravlekjerringa" var død, men i går traff jeg henne igjen på flytoget. Og jeg ble så glad for jeg har savnet henne!!! Hun tok initiativet, jeg fulgte opp, og der satt vi to mennesker på reise, fulle av opplevelser etter hvert vårt utenlandsopphold og delte hverandres erfaringer.
Før måtte man snakke høyt på toget, for vogna var egentlig full av "skravlekjerringer". Nå var det bare oss som pratet. De andre reisende satt musestille og stirret på telefonene sine. Hvorfor har vi blitt så innadvendte?
Noe av det jeg digger med Jesus er hvordan han levde sitt liv utadvendt! Han hadde et våkent blikk og søkte kontakt overalt hvor han møtte mennesker. Han var 100 % tilstede for de menneskene han møtte. Mange av dem uttalte at de aldri før hadde møtt en mann som Han. Det var som om han så tvers gjennom meg og kunne lese hvem jeg var.
Jesus møtte ekstremt mange mennesker, og trengselen rundt han kunne til tider bli voldsom. Jesus lukket seg ikke inne i seg selv, og ble innadvendt av den grunn, men han trakk seg av og til tilbake for å hvile, for å be til sin far, samle krefter og tilbringe tid i stillhet og ensomhet.
Vi vet at hvert menneske har et enormt behov for å bli sett og bli bekreftet. Jeg har i særdeleshet disse behovene! Burde vi ikke da øve oss på og møte andre mennesker med utadvendthet, nysgjerrighet og åpenhet. Jeg må jo begynne med meg selv om jeg ønsker å få til en forandring.
"Skravlekjerringa" jeg møtte på flytoget her om dagen hadde fantastisk mye interessant å fortelle. Om familiebedriften på Sørlandet som hadde eksistert i 3 generasjoner, om faren hennes som lærte henne opp til å bli businesskvinne. Hun fortalte om leilighet i Antibes og om hvordan hun lærte seg fransk etter at hun ble pensjonist. Vi snakket om mat, trafikk, barn og viktigheten av å leve det korte livet vi har fått. Jeg husker alt hun fortalte meg, og jeg husker det med glede! Alternativet for meg denne togturen hadde antakelig vært å sitte på Finn.no.
Jeg ønsker en forandring og jeg har tenkt å starte med meg selv! Fra nå av skal jeg sitte våken og utadvendt innstilt på tog, buss og trikk i et forsøk på å tiltrekke meg potensielle "skravlekjerringers" oppmerksomhet. For "skravlekjerringer" bærer med seg en stor verdi. En egenskap Jesus var mester i: evnen til å se menneskene rundt seg.
Jan Erik Larssen
Programleder og foredragsholder
Musikk NRK P1: Jermaine Dolly - "You"
Musikk NRK P1+: Hilde Svela - "Denne timen"
