NRK Meny
Normal

Morgenandakten tirsdag 6. juni

De siste skal bli de første

Odd Eidner
Foto: Bjørn Erik Rygg Lunde

Jeg har opplevd det flere ganger når jeg har stått i kø foran kassa i butikken. Køen går langsomt, for det er bare en kasse som er åpen. Når det endelig kommer noen og åpner den andre kassen, går den som står bakerst i den lange køen raskt over til den ledige kassen, og sier med et glis: "De siste skal bli de første!"

Uten å være klar over det, siterer han et ord fra Jesus. Det ble opprinnelig sagt i en lignelse som Mesteren fortalte. Den handler om en jordeier som gikk ut om morgenen for å hyre inn folk til å arbeide for seg i vingården sin. Han ble enig med arbeiderne om en denar for dagen – ei vanlig dagslønn på den tiden.

Utpå formiddagen tok han seg en ny tur til byen, og fikk se flere som stod ledige på torget. Han hyret dem også, og sa til dem: "Gå bort i vingården, dere også!" Han gjentok det samme flere ganger utover dagen, og det kom stadig nye arbeidere. De siste ble hyret inn i ellevte time, det vil si klokka fem på ettermiddagen.

Da det ble kveld og arbeidsdagen var slutt, kom arbeiderne for å få lønnen sin. De som kom sist, ble kalt først fram. Da de fikk en hel denar hver, gjorde de store øyne, for de hadde jo bare jobbet en time. De tok fornøyd imot betalingen. Da de som hadde jobbet hele dagen kom fram, ventet de å få mer. Men de fikk også en denar hver.

De tok imot betalingen, men murret og syntes det var urettferdig. En av dem sa: "De som kom sist, har bare arbeidet èn time, og du stiller dem likt med oss – vi som har båret dagens byrde og hete!"

Men eieren av vingården så på ham med milde øyne og sa: "Venn, jeg gjør deg ikke urett. Ble du ikke enig med meg om en denar? Ta ditt og gå! Men jeg vil gi ham som kom sist, det samme som deg. Har jeg ikke lov til å gjøre som jeg vil med det som er mitt? Eller ser du med onde øyne på at jeg er god?"

Og så avsluttet Jesus med å oppsummere lignelsen på denne måten: "Slik skal de siste bli de første, og de første de siste!"

Denne lignelsen egner seg dårlig til å bruke under lønnsforhandlinger. Det er helt andre spilleregler som gjelder i arbeidslivet - der passer det bedre å trekke inn et annet bibelord: "En arbeider er verd sin lønn!" (Luk.10,7).

Lignelsen må tolkes symbolsk om de spillereglene som gjelder i Guds rike. Der er betalingen den samme for alle – uansett når de mottar den. Og lønnen kan ikke deles opp i større eller mindre porsjoner – den er den samme uansett. Det er lønnen i himmelen Jesus snakker om. Ingen av oss har fortjent den. Vi får den kun av nåde. Og de siste skal bli de første.

Odd Eidner

Musikk: Kari Bremnes - "E du nord"