Jeg har vært der – jeg har gått i fjellene opp mot Jerusalem. Kjent steinene under føttene, kjent sola stikke i nakken. Sett ut over daler, fjell, bebyggelse. Prøvd å forestille meg landskapet før det blei veier, hus, murer.
Den store muren. Både den rundt Gamlebyen, rundt tempelet og alle helligdommene – og så den som skjærer seg gjennom det vi kaller Det hellige land og som preger livet på dramatisk vis til de som lever der.
Og jeg klarer ikke la være å tenke på hvordan det hadde vært for Jesus å se landet sitt nå, se menneskene, se hva som er skapt av konflikt, undertrykkelse, desperasjon. Daglig kommer det rapporter om krenkelser fra de internasjonale frivillige i vitneprogrammet til Kirkenes verdensråd – de er der etter ønske fra palestinske kristne i Det hellige land.
Inn i denne virkeligheta leser vi i evangeliet etter Lukas: ”Han tok de tolv til side og sa til dem: Se vi går opp til Jerusalem, og alt dem som profetene har skrevet om Menneskesønnen, skal gå i oppfyllelse. Han skal overgis til hedningene og bli hånt og mishandlet og spyttet på, og de skal piske ham og slå ham i hjel. Og den tredje dagen skal han stå opp.”
Og jeg tenker, dette er jo menneskers kår. Dette er menneskenes virkelighet, alt for mange steder i verden. Alt for mange steder i verden blir mennesker overgitt, blir hånt og mishandlet og spyttet på og pisket og slått i hjel. Alt for mange steder. Mye veit vi om, og kan reagere på, protestere mot. Mye er i det skjulte, skjult bak murer og makt.
Og så tenker jeg, at det utgjør en himmelvid forskjell at Menneskesønnen kjente dette på sin egen kropp, og ikke blei trukket tilbake, verken i liv eller død. At Jesus gikk den lange veien, heile veien – heilt til Jerusalem, heilt inn i døden, heilt inn i mørket. For bare sånn kan Gud være lys i menneskenes mørke, ved sjøl å være der, og ikke vike.
Vi går opp til Jerusalem, sammen, ikke aleine. Vi er i ei lang rekke av vandrere i denne hellige fastetida. Hva vi møter, og hvem vi møter på veien, vil vise seg. Så det er godt å ha satt seg i stand, være forberedt.
Siv Limstrand
Musikk Se vi går opp til Jerusalem Oslo domkor