God morgen!
Å være et medmenneske er for meg noe av det største i livet, - og vanskeligste.
For Kristus kommer sammen med mitt medmenneske. Og det hviskes inn i mitt liv av ham; Ikke glem kjærligheten, ikke glem kjærligheten, ikke glem kjærligheten.
Greit når jeg står foran et menneske jeg liker, - men hva når det er en som jeg ikke kan fordra?
Hva gjør jeg da, - blir jeg, - eller går jeg bort?
Å ha et medmenneske er og for meg det største i livet. En som blir, og som blir, og som blir hos meg når jeg tror at nå går de, for nå tåler de ikke mer av meg. Å ikke bli forlatt og glemt i livet.
Dette er sporet etter Kristus i verden.
Vi er nå i den stille uke.
Jesus er alene. Forlatt av alle. Jeg trodde at jeg skulle klare å være hos ham. Men ikke nå lenger. Jeg har hatt for mange erfaringer i livet hvor mye stod på spill for et annet menneske som håpet at nettopp jeg ble, - men som ble skuffet. Jeg også gikk bort.
Jesus forlatt av alle, - Han som ble og ble og ble hos den ingen ville være sammen med. Han som oppsøkte den som ingen brydde seg om. Han som ble hos den som ingen andre tålte.
Han er nå alene, - på vei inn i døden.
Jesus Kristus tar all vår skyld og skam på seg. Alle våre svik, - for alle de gangene vi forlot et medmenneske som ventet at vi skulle bli, og ikke gå. Vi har ikke en slik kjærlighet til vår neste. Det har bare en, - Jesus Kristus, Guds Sønn. Vi har i ham et medmenneske i Gud, - som aldri svikter oss.
"Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt", sier dagens tekst.
Jesus dør, - og han oppstår til nytt liv, - og vi med ham. Fordi han dør, - oppstår mange med ham til nytt liv. Det er rik frukt. For en kjærlighet som gir alt, og som elsker oss gjennom alt, - i liv og død.
Tor Singsaas
Musikk: Bjørn Eidsvåg - "Kyrie"
