En av de som ved sine salmer har trøstet flest mennesker i vårt land er Svein Ellingsen fra Arendal. Han forteller i en av sine bøker om den jødiske kunstneren Chagall som hadde en eneste lidenskap etter andre verdenskrig: å gjenskape de knuste vinduene i St. Stephan-kirken i byen Mainz i Tyskland. Chagall hadde det jødiske folks lidelseshistorie fra andre verdenskrig som sitt personlige bakteppe. Men han var like opptatt av ikke å besvare ondskap med hevn og bitterhet, som vi har vært det i vårt lille land etter 22. juli. Derfor bestemte han seg for at hans siste store arbeid som kunstner skulle være å utsmykke den kirken som var bombet i stykker, i hjertet av Tyskland, under krigen.
Han var 89 år da han tok fatt på denne store oppgaven, og da han avsluttet disse fantastiske glassmaleriene i 1981 var han 94 år gammel. Alle bildene har en varm, blå grunnstemning som gjør at mennesker som kommer til kirken føler seg omgitt av både nærvær og kjærlighet. Snakk om å trøste gjennom billed-kunsten. Gjennom Chagalls enestående bilder er denne kirken blitt en forsoningskirke uten like. Det at en jødisk kunstner ville lage sitt siste store verk i en tysk kirke ble et vitnesbyrd om forsoning og om tro på kjærlighetens endringskraft. Chagall var nemlig overbevist om at menneskets ondskap ikke kunne tilintetgjøre kjærligheten og ikke hindre Gud i å nå sitt gode mål med skaperverket. Chagall fikk leve 98 år før han lukket sine øyne, og han gav sin trøstetale til etterslektene i tråd med profeten Jesaja sine trøsteord: « Jeg skal trøste alle som sørger og gi de sørgende hodepynt istedenfor aske og lovsang istedenfor motløshet».
Per Arne Dahl
Musikk I den kalde vinter Kari Bremnes