NRK Meny
Normal

Morgenandakten tirsdag 27. februar

Askese

Arne Berggren
Foto: Patrick da Silva Sæther / NRK

Paulus' brev til romerne 7, vers 19

Det hender jeg spiser for mye. Og det hender jeg spiser usunt. Det hender til og med at jeg drikker alkohol, og ja ... litt for mye av det også. Kombinasjonen av usunn mat og alkohol fører i grunnen bare til lysten på mer av det samme.

Det er mitt bestemte inntrykk at dyr, hvis de får gjøre akkurat som de vil, velger å leve i frihet og i pakt med naturen og relativt sunt. Hvis jeg, derimot, får gjøre helt som jeg lyster, blir det Netflix, italiensk pizza og rødvin før jeg topper måltidet med mandelpudding, ja mandelpudding og muligens italiensk likør. Jeg er ikke stolt av det, men jeg sier det likegodt som det er.

Det er ingen ting som driver meg ut av sofaen, ut i skisporet, ut i naturen. Jeg kjenner ikke suget etter tynn luft og skareføre. Jeg mangler en sperre på enkelte smaker og matretter - italiensk pizza kan jeg spise til jeg svimer av, det samme med dansk marsipan.

Selv Paulus slet med motivasjonen - og det at ting er lettere sagt enn gjort. "For det gode jeg vil, gjør jeg ikke. Men det onde jeg ikke vil, det gjør jeg." Uten at det handlet om italiensk pizza og likør, først og fremst.

Det fins et vitenskapelig eksperiment der de tester små barn, setter dem alene foran en skål med godteri og lover dem belønning senere om de bare greier å ligge unna søtsakene. De fleste gjør jo som jeg ville gjort, de venter til kysten er klar, før de gafler i seg. Det er bare et mindretall som greier å vente. de er utholdende. De velger å avstå fra noe her og nå, for å få en belønning senere. At det er disse barna som senere i livet gjør det best på de fleste områder, overrasker jo egentlig ikke.

Men jeg vet også at det er en stor glede i fråtsing her og nå. Jeg har aldri forstått min kone. Hun kan finne uåpnete poser med lakrisbåter eller Kvikk lunsj fra påsken i fjor. Mens jeg ... ja, selv en pakke tyggegummi går ned på høykant, jeg flerrer opp pakken og tygger og svelger det ned, alt med én gang.

Religion handler jo mye om ikke å gjøre som man har lyst på, alltid. Å nekte seg selv noe, avstå fra det ene eller andre. Vente med å sluke godteriet, kan man vel si. Jeg tror det er en veldig god øvelse å ta med seg inn i hverdagen - det å avstå fra noe, nekte seg selv et eller annet. Faste. Meditere. Reklamen sier at vi bør unne oss noe. Religionen går motsatt vei. Man skal avstå.

Viljekraft er en muskel som må trenes. Og det skjer noe med deg, når du faster. Når du skrur av mobilen. Dropper desserten. Slår av TV'n. Når man ikke følger instinktet sitt og tar for seg av det man vil ha, får man kanskje noe helt annet, noe uventet. Noe bedre?

Arne Berggren

Forfatter, musiker og dramatiker

Musikk: Doug Seeger – "Going down to the river"