Et jordskjelv er nok noe av det mest skremmende et menneske kan oppleve. Det som skulle være tryggest av alt, selve grunnen under en, skjelver og rister. Resultatet er lidelse, fysisk ødeleggelse, skader og død.
Deretter starter den fysiske gjenoppbyggingen. Den kan ta lang tid. Den mentale gjenoppbyggingen tar ofte enda lenger tid.
I Nepal i dag lider hundretusener under ødeleggelsene og traumene som det fysiske jordskjelvet den 25. april, og de etterfølgende skjelv, har forårsaket. Slik er den verden vi lever i, og slik har den, fysisk sett, vært i all tid. Lava, tektoniske plater, vær og vind: alt sammen er fysiske resultater av måten verden er satt sammen på.
Denne fysiske verden gir oss de vakreste og rikeste opplevelser, ja takket være den er det at vi er her. Men den kan også gi oss sykdom og lidelse.
Noen ganger hører jeg folk si at vi lever i en tid som er særlig fylt med slik elendighet, både natur- og menneskeskapt. På noen områder kan nok det være sant, men inntrykket skapes likevel mest av det faktum at vi ser så mye nyheter om alt som skjer, i en verden med flere mennesker enn noen gang før.
På mange måter er verden, relativt sett, både fredeligere og mindre lidelsesfull i dag enn tidligere, blant annet fordi vi har flere måter å hjelpe og lindre på og flere mekanismer for å forhindre konflikt.
Stilt overfor alt dette tror jeg det er et problem at vi lider under manglende fortellinger om det som er godt, byggende og kjærlig. Selvfølgelig må det rapporteres om kriser og krig. Men når vi hører så mye om hvor ille alt er – krig, vold, etniske konflikter, flyktningestrømmer og naturkatastrofer – så kan en form for kynisme lett bre seg.
Alt er elendighet. Ingenting nytter … Faktum er at det overalt også finnes godhet. I det jordskjelvrammede Nepal har Strømmestiftelsen, bare for å nevne én organisasjon hvis arbeid jeg kjenner, gjort en kjempeinnsats de siste ukene, drevet frem av sine lokale krefter, for å beskytte unge mennesker, ikke minst jenter, mot overgrep, og for å forebygge mentale traumer i kjølvannet av jordskjelvet.
Slikt arbeid starter og slutter med tilstedeværelse og medmenneskelighet. Og sannheten er at slikt arbeid nytter – ja, slik tilstedeværelse og medmenneskelighet endrer menneskers liv, hver eneste dag.
Kristendommen kan ikke svare på hvorfor jordskjelv skjer. At mennesker straffes for sin ugudelighet er i hvert fall en livsfarlig tese og lite bibelsk. Bibelen er realistisk, slik sett: Vi er ikke garantert et lidelsesfritt liv. Som det heter i Matteus-evangeliet, så går solen opp over både onde og gode, og det regner over rettferdige og urettferdige.
Men Bibelen forteller i klartekst om kjærlighetens livsforandrende mirakler. Den forteller om en Gud som er til stede også i det vonde og onde. Ja, selv om det vonde og onde skjer, vil ikke Gud forlate oss.
Det står i Romerbrevets åttende kapittel: "Er Gud for oss, hvem er da mot oss? Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, kan han gjøre noe annet enn å gi oss alt sammen med ham?"
Vi skal snart få høre salmen "Kjærlighet er lysets kilde", med tekst av den berømte Nikolai Grundtvig. I en verden full av harde realiteter, jordskjelv og krig, er det kanskje verdens viktigste budskap. Kjærligheten endrer, kjærligheten virker! Det er realiteten, også på denne tirsdag.
Henrik Syse
Musikk: Dameavdelingen - Kjærlighet er lysets kilde, fra Salmeboka minutt for minutt
