Noen ganger har jeg tatt meg selv i å sitte å tenke og fundere så lenge over en problemstilling at jeg rett og slett ikke får gjort noe som helst med det. Jeg klarer ikke å få alt på plass inne i hodet, jeg klarer ikke å se hele bildet og gir litt opp før jeg har begynt. Jeg funderer meg fast og fungerer dårlig.
For å finne litt hjelp til å kunne klare å gjøre begge deler skal vi ta en tur langt tilbake i historien, nærmere bestemt til rundt år 400. I Italia levde den gang en teolog som het Augustin. En av vestens aller største tenkere, filosof og usedvanlig god til å fundere.
Han skrev den gangen på sitt største verk, den selvbiografiske Confessiones. Her prøvde han gi svar på de store spørsmål om tilgivelse, treenighet, guddom og inkarnasjon. Og den godeste Augustin hadde tenkt seg litt fast.
Teologen tok seg da en pause i tenkingen, kanskje det motsatte av en tenkepause, og spaserte en tur langs sandstranden nord for Roma. Han forteller at han på sin vandring møtte en gutt som satt å gravde en grop i sanden like ved sjøkanten. Som den høflige prest han var spurte han gutten hva han drev på med.
- Jeg graver en hull slik at havet kan komme inn, svarte gutten.
Javel…
Det ble en tankevekker for teologen. Det var selvsagt en umulig oppgave å grave hullet stort nok til å romme hele havet, men det som fikk plass var likefullt hav det også. Han tenkte videre at det neppe var plass i hans eget hode til alle svar og alle sannheter som fantes der ute, men at det han fikk plass til kunne være både riktig og viktig likevel.
Dermed gikk han hjem og fullførte verket sitt, og la dermed grunnlaget for mye av middelalderens filosofi og teologi.
For meg bekrefter denne historien at jeg neppe noensinne får plass til den hele og fulle sannhet inne i mitt lille hode. Men det jeg vet og det jeg kan, kan være riktig og viktig nok.
Nok til å kunne både fungere og fundere på samme tid. Fungere i møte med nok en dag, og tillate meg å fundere over rett og galt, og om jeg er på rett vei. Og om jeg går meg fast igjen, så finner jeg trøst i ordene til profeten Jeremia: For Jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp.
Thor Brekkeflat
Musikk: Hekla stålstrenga - "Har du fyr"
