Johannes 14, 18
I min barndom lærte jeg mye om ritualer. Om faste liturgier som skulle følges. De var ikke omfattende, men de var konsekvente. Det fantes nesten ikke avvik fra dem.
Vi sang alltid for maten. Som oftest gikk det i o du som metter liten fugl. Raskt, gjerne uten nevneverdig engasjement, men med foldede hender, og sammen. Hele familien på syv. Eller flere. Om noen hadde besøk av en venn som ble innlemmet i flokken til et av dagens måltider rundt kjøkkenbordet.
Vi sang og takket Gud for maten på skolen også da vi var barn. Det er kanskje i ferd med å bli en temmelig eksotisk erfaring.
Om kvelden kom mamma inn til oss på soveværelset, og satte seg gjerne på sengekanten. Var vi heldige, var det tid til en liten prat eller til og med en lesestund! Var voksenlivet hektisk, hente det mamma ble stående i døråpningen og be i en rasende fart for alt som falt henne inn og til slutt suste vi gjennom kjære Gud, jeg har det godt. Mamma lynraskt videre til neste rom. Kanskje savnet hun tiden da vi barna delte rom, og hun kunne ta hele natta-liturgien kun en gang?
Men om somrene, når de voksne hadde litt mykere og langsommere bevegelser, når sola lyste opp kveldstimene og det ikke var så farlig om vi drøyde med å legge oss, da hendte det pappa rakk å komme hjem fra slåtten, eller vanningen, eller hva det nå var som stod på, før vi hadde sovnet.
Da kom han gjerne inn på soveværelset. Han luktet ute og sommer og trygghet. Også kunne han ta fram barnebibelen og lese et stykke, og jeg lå i senga og hørte på og hørte til. Og så sang pappa fager kveldssol smiler. Da var det høytid på jenterommet. Og jeg visste at jeg var elsket, av pappa og mamma og av Gud.
Alle trenger et rituale. Alle trenger å høre til. Liturgien hjelper oss med det. Den finnes i de gamle tidebønnene for hjemmet. De som hjelper oss å vende oss til Gud morgen, formiddag, middag og kveld, og som finnes i form av bordbønner og kveldsbønner, og ikke krever mer enn noen sekunders oppmerksomt nærvær. For Gud er alltid til stede. Og vi er alltid i Guds hjerte. Ritualene skaper trygghet og minner oss om at vi hører til i Guds kjærlighet.
Jesus sier: Jeg lar dere ikke bli igjen som foreldreløse barn. Se, jeg er med dere alle dager.
Kari Mangrud Alvsvåg
prost i Sarpsborg prosti
Musikk: SalmeKlang – "Jesus, din søte forening å smake"
