Apostlenes gjerninger 15, 13–21
Skal vi følge alle reglene? Hvor viktig er egentlig moralen? Kan vi ikke heller bare være fri og gjøre som vi vil?
Mange klager over at det er så mange regler i vår verden, og at særlig religionene gjennom århundrene har krevd så utrolig mye av mennesker – og samtidig har vært så fordømmende! Ja, ekstra ille blir det når de samme mennesker som krever mye av andre, viser seg ikke å leve opp til de samme idealene selv.
Jeg forstår inderlig godt denne type klage, og jeg føler både at jeg er enig i den, og at den ikke så rent sjelden treffer meg selv.
For all del, vi trenger moral og etikk. Vi trenger kjøreregler mellom mennesker, og vi trenger å holde igjen overfor en del av det som frister oss, lære oss til å si ordentlig unnskyld og lære av våre feil. Men vi skal samtidig – eller kanskje nettopp derfor – vokte oss vel for den overlegne fordømmelsen, og også for de ekstremt strenge og kompliserte regler, der alt skal reguleres og friheten og selvstendigheten blir helt borte.
Det jeg sier nå, er ikke en slags moderne reaksjon mot religion eller mot såkalt "kristen moral". Tvert imot, det jeg sier, er faktisk inspirert av en viktig bibeltekst: fra det som står i Apostlenes Gjerninger, det 15. kapitlet. Én av urkirkens viktigste diskusjoner finner sted her: skal jødenes regler gjelde for alle som slutter seg til de kristne menighetene?
Det er her Jakob kommer med det forløsende budskap – andre steder gjør Paulus det samme – nemlig at dette teller ikke så mye! Det viktigste er at mennesker får møte budskapet om Kristus, og at vi er gode mot og elsker hverandre. Eller som Jakob sier i denne bibelteksten: "Vi skal ikke lage vanskeligheter for de hedningene som vender om til Jesus Kristus."
Interessant nok nevner Jakob likevel en del regler allerede i neste setning. Grunnleggende regler for slike ting som trofasthet, mellommenneskelig respekt og ivaretakelse av god helse og sunn mat, for eksempel, gjelder uansett. Men det overordnede budskapet er klart: Vi skal ikke, med regler, kompleksitet og unødig strenghet, ødelegge for andre menneskers tro. Det betyr samtidig at vi skal ha respekt for andres regler og deres historiske eller praktiske betydning, og ikke gjøre narr av dem eller si at de er uviktige eller dumme.
Her finner vi én av livets mest krevende balanseganger: å ha respekt for regler, tradisjon og moral på den ene siden, og å være fri til noen ganger å finne sin egen vei eller rett og slett finne bedre regler på den andre siden. Ja, vi mennesker er frigitt og frigjort, ifølge den kristne lære, men også for et fritt mennesker er det mange regler som det er lurt å følge. "Jeg har lov til alt, men ikke alt gagner", sier Paulus i 1. Korinterbrev.
Så hva betyr dette? Jo, det betyr at moral og etikk er viktig, men at det er det som moralen og etikken skal tjene, nemlig menneskene, som er viktigst, ikke reglene som sådan.
Kort sagt: Moral, men ikke moralisme, er det vi trenger. Etikk, men ikke unødig og ubøyelig strenghet, er det vi må ha. Ja, det vi virkelig trenger er nok en dose ydmykhet og respekt for egne og andres regler og tradisjoner, kombinert med forsvaret for det viktigste: menneskeverdet.
Henrik Syse
filosof, fredsforsker, forfatter og foredragsholder
Musikk: Nina Simon - "I wish I knew how it feel to be free"
