Av og til har jeg vært tilstede i de situasjonene som senere blir en fortelling. Det er da jeg for alvor skjønner hans gave som forteller. For når jeg hører ham fortelle om den situasjonen igjen, så har han observert og lagt merke til helt andre ting enn meg.
Hvis jeg i de situasjonene hadde brutt inn i hans fortelling og sagt;
-Nei, det var ikke sånn det var, da ville jeg ødelagt fortellingen, både for meg selv og de andre som hører på.
Isteden for kan jeg si til meg selv; Hm, det la ikke jeg merke til. Det var å se situasjonen fra en annen vinkel. Det er viktig at jeg aksepterer at han opplevde situasjonen ut ifra seg selv og sitt eget perspektiv.
Jeg tror at vi mennesker forstår ting først å fremst ut i fra vårt eget perspektiv. Det betyr svært sjelden at vårt eget perspektiv er det eneste riktige eller beskriver alle sider. Men det er vårt utgangspunkt i møte med andres fortellinger.
Jesus forstod menneskene og at de tenkte og handlet først og fremst ut ifra seg selv og sine egne erfaringer. Derfor brukte Jesus lignelser når Han ville hjelpe menneskene til å oppdage et annet perspektiv i livet. Lignelser er det samme som fortellinger.
Jeg tror det er sjeldent at diskusjoner og argumenter endrer menneskers liv. Det er fortellinger og etterpå refleksjonene over hva disse fortellingene kan bety for den enkelte som kan skape en forskjell. Tenk på alle bøkene vi leser, alle fortellingene vi tar inn i livet vårt fra vi er små.
Tenk på hendelser vi opplever i familien som etter en tid blir formidlet som fortellinger. Det er slik vi også husker Historiske hendelser. De blir også etter hvert formidlet som fortellinger, sett fra ulike perspektiver.
Jeg tror at fortellinger har den største kraften til å gi oss nye perspektiver, eller endre og utvide perspektivet i livet vårt. Slik var det også på Jesu tid.
Jesus fortalte fortellinger i form av lignelser og disse lignelsene gir oss fortsatt mulighet til refleksjon og flere perspektiver på livet. Vi kan fortsatt tolke fortellingene ut i fra vårt eget perspektiv og våre liv.
Hør på denne lignelsen om fariseeren og tolleren
10 «To menn gikk opp til tempelet for å be. Den ene var fariseer og den andre toller. 11 Fariseeren stilte seg opp for seg selv og ba slik: ‘Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker, de som svindler, gjør urett og bryter ekteskapet, eller som den tolleren der. 12 Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener.’ 13 Tolleren sto langt unna og ville ikke engang løfte blikket mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: ‘Gud, vær meg synder nådig!’
14 Jeg sier dere: Tolleren gikk hjem rettferdig for Gud, den andre ikke. For hver den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.»
Hvordan opptrer jeg i møte med menneskene rundt meg? Tviholder jeg på mitt eget perspektiv, eller lar jeg meg bevege?
Ingunn Hagen
Musikk Vitae Lux Frode Alnæs og Arild Andersen