Ikke fordi vi er griske eller fordi vi ikke har oppdaget viktigheten av andre verdier i livet, men rett og slett fordi vi ikke klarer å motstå kjøpepresset vi utsettes for av en voldsom markedsføring fordi vi blir lurt av et sosialt press eller av vår egen sviktende dømmekraft.
Det er ikke for ingen ting at Paulus i dagens andaktsord skriver til sin unge medarbeider Timoteus: «Kjærligheten til penger er roten til alt ondt». Ser du ikke at mye vil ha mer. Ser du ikke at den som kjøper etter sine lyster med håp om tilfredshet og ro i sjelen snart fanges av en ny sult og en ny kjøpslyst. Dermed får vi ikke fred, men suser gjennom tilværelsen med denne evige hungeren i kroppen. Når Paulus sier at kjærligheten til penger er roten til alt ondt, forstår jeg hva han mener, og håper vi låner øre til ham en tirsdag morgen midt i oktober. MEN, det er også mange flinke folk rundt omkring, som på ærlig vis har tjent bra med penger, og som har vist at penger også kan være roten til mye godt. I denne andakten vil jeg derfor gjerne snakke til meg selv og til andre med oppfordringen om å ikke la oss fange av pengebegjær og havesyke, men jeg ønsker samtidig å takke de som har vært flinke og ansvarlige med å tjene penger. Takke for at de stiller opp med støtte til frivillighets- Norge, til misjon og bistandsarbeid, til kulturfremmende virksomhet hva enten det gjelder idrett eller annen kulturell virksomhet. Heller ikke rause givere får med seg en krone i graven, men de fikk med seg gode frukter som ble skapt av de pengene som ble gitt til gode formål og som var med på å gjøre en stor forskjell for kvinner, menn og barn i det stille. Ingen vet noe om den giverens navn, men du vet selv at den dag du flytter herfra står det noe igjen etter deg. Det er dette det handler om for oss alle, om vi er minstepensjonister eller velstående. At vi etterlater noe som blir til velsignelse for de som lever videre den dagen vi dør.
Per Arne Dahl
Musikk Kjære Gud, når eg bed Hans Espen Gihle