Hopp til innhold

Morgenandakten tirsdag 13. september

Vannets velsignelse

Siv Limstrand
Foto: Cathrine Dillner Hagen

Jeg snører skoa, pakker sekken, passer på at jeg har det jeg trenger. Setter meg ned på trammen, tar inn dagen og mulighetene som ligger foran før jeg setter føttene under meg og velger kurs.

I dag vil jeg gå dit hvor jeg veit elva er like slående vakker hver gang. Den svinger litt brått, litt trangt mellom steinene, så vider den seg ut og kommer rolig mot meg. Og akkurat der, der det er aller best å gå ned på elvebredden og hente vatn, der reflekteres lyset så det ser ut som ei stor, blank, lysende flate som flyter mot meg. Det er bare vatn og lys, lys og vatn. Uansett om det er sol eller ei.

Og det slår meg hver gang hvor sterkt dette bildet er, hvor dragende. Hvor sterk dragninga er mot å gå ned til vatnet, drikke av det, kjenne hvordan vatnet slukker tørsten, kjenne velsignelsen i det å bli utørst, nesten før tørsten hadde rukket å komme. Hvor rensende det oppleves, helbredende. Noe som brer seg i kroppen. Også ønsket om å gå ned i vatnet, kjenne det lukke seg om kroppen, kjenne elvestrømmen dra med seg svette og slitenhet. Og så stige opp. Forfriska. Ny.

Og når jeg sitter her ved bredden, ser den blanke stille flata, er det som to mennesker, eller kanskje tre slår følge med meg. Den ene er Doug Seegers, en sanger og låtskriver som kom inn i livet mitt via tv-skjermen for tre år sia, filma da han satt og spilte på gata i Nashville. Og han synger så det river i hjerte og sjel "I’m going down to the river, to wash my sins away." Som betyr "Jeg går ned til elven, for å vaske vekk syndene mine."

Han skriver seg rett inn i tradisjonen etter den navnløse kvinna Jesus møtte ved en brønn i Samaria. Når Jesus sier at han gi henne vann som gjør at hun aldri vil tørste igjen, ber hun han om det – sjøl om hun ikke forstår hvordan det kan gå til. Brønnen er djup, og Jesus har ikke noe å dra opp med. Ikke engang noe som likner på min lille rikulekopp.

Det var seg sjøl Jesus snakka om, som levende vatn. Og han gjorde det til ei kvinne uten ære, av feil stamme, urein. Og det er Jesus Doug synger om, når han vil til elva "to wash my sins away."

Stille flyter den mot meg, elva, tar i mot koppen min når jeg bøyer meg ned, drikker, blir utørst. Velsigna. Og jeg kan gå videre.

Siv Limstrand

Musikk: Doug Seegers - "Going down to the river"

Skog