Lucia feires i dag på skoler og i barnehager rundt om i hele Norges land. Kledd i hvitt og med lys i hånd og på hodet går barna rundt og sprer varme, lys, glede til sine medelever, og ikke minst deler ut Lussekatter!
Jeg vet også om kreative arbeidsplasser, hvor jentene på jobben har fortsatt tradisjonen fordi di synes den er vakker, samt at enkelte av jentene aldri selv fikk være Lucia i oppveksten, og derfor tar igjen det tapte med nå å endelig få gå først med lysekronen på hodet. Herlig!
Lucia spredde lys, varme og kjærlighet til menneskene rundt seg. Jesus sier om seg selv: "Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys."
Så vi kan altså ha lyset i oss!? Ja, for Jesus sier også: "Dere er verdens lys!" Og videre: "Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen." Det er vakkert!
Jeg ser og møter dette praktiske lyset i mange mennesker. Godhjertede mennesker som helt uten forbehold stiller opp for andre og hjelper til der de ser at det trengs. En bonde som måker snø og sørger for ved til en enke på nabogården. Han er ikke blitt spurt, han bare gjør det. En bilmekaniker som reparerte bilen gratis til en enslig småbarnsmor i en fortvilet økonomisk situasjon. En gruppe kvinner som holder julemesse og organiserer klesinnsamling. Med pengene og klærne derfra holder de liv i et helt barnehjem et sted i Øst Europa.
Jeg kjenner svært mange frivillige i kirker, foreninger, klubber og idrettslag som uker, måneder og år legger ned enormt mye tid og arbeid for å bedre livskvaliteten til andre små og store mennesker der de bor. Det alle disse menneskene i praksis gjør, er å spre lys! Skinne på menneskene de har rundt seg!
Det var det Jesus gjorde, og det var det Lucia gjorde. Senest for et par uker siden opplevde jeg og Sjåbagos, koret jeg dirigerer, å bli satt kraftig lys på av andre. Vi ble tildelt 25 000,- til nye korkrakker fra noen helt utenforstående som har betraktet koret på avstand og kommet fram til at Sjåbagos vil vi være med å støtte!
Det var flere som fikk penger denne kvelden. Idrettslag, hundepatruljer, musikktalenter, hørselsforeninger og andre frivillige. Denne overrekkelsen, med en herlig blanding av sprudlende Sjåbagosunger og dresskledde næringslivsfolk, ble en rørende opplevelse for de fleste av oss. Kanskje ikke så rart? For når du sprer lys til andre, vil du også erfare den fantastiske konsekvensen av å spre lys: det skinner tilbake på deg! Ofte med dobbel kraft! Man skal virkelig ikke undervurdere kraften i dette lyset som kan oppstå mellom enkeltpersoner, mellom folkegrupper, eller mellom næringsliv og frivillige.
Frivillighet er en av de viktigste grunnstenene i det Norske samfunn. Om de frivillige la ned og avsluttet sitt arbeid, hadde samfunnet vårt kollapset! Vi har alle, på et eller annet nivå, lite eller stort, praktisk eller økonomisk, mulighet til å spre lys, skinne på andre. Og ved å skinne på andre, og merke at lyset reflekterer, oppdager vi en del av selve meningen med livet: vi er ikke skapt for oss selv, vi er skapt for hverandre!
Jan Erik Larssen
Musikk: The Real Group – "Sankta Lucia"
