Mange mennesker tenker slik. De synes det er vanskelig å tro at det kristne budskap angår dem. Er ikke dette noe for de særlig utplukkede, eller de spesielt interesserte? spør noen. Andre mener at det handler så altfor mye om synd, og at de derfor ikke vil ha noe med et slikt budskap å gjøre. Er vi ikke bra nok som det er?
Dagens bibeltekst taler rett til disse spørsmålene. Vi leser fra Lukas-evangeliets 5. kapittel:
Deretter gikk Jesus ut. Da fikk han se en toller som het Levi. Han satt på tollboden. Jesus sa til ham: «Følg meg!» Og han reiste seg, forlot alt og fulgte ham. Levi holdt et stort selskap for ham hjemme hos seg, og en hel del tollere og andre var sammen med dem til bords. Fariseerne og de skriftlærde blant dem murret og sa til disiplene: «Hvorfor spiser og drikker dere sammen med tollere og syndere?» Men Jesus svarte dem: «Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.»
Jesus sjokkerte sine omgivelser, dels fordi han talte om rett og galt i klare, noen ganger krasse ordelag, men også fordi han så gjerne ville være sammen med dem som i andres og egne øyne var syke og stod utenfor.
I ethvert menneske er det noe som er sykt og svakt. Noen ting må vi lære oss å leve med; andre ting kan vi få hjelp til å gjøre bedre. Noen ganger skjønner vi endog at det som andre mener er sykt og svakt, er noe vi skal bære med verdighet og være stolte av.
Ikke alle ser det slik. Gjennom tidene har mange mennesker vært offer for de mest brutale fordommer. Vi vet hvilken siden Jesus fra Nasaret ville ha tatt da.
Det er utrolig hvor sterkt våre liv og vår historie er preget av fordommer. Slaveri, antisemittisme, apartheid og brutal politisk forfølgelse er nesten alltid resultatet av intense fordommer mot andre mennesker som fremstår som fremmede, rare og truende. Jesus inviterte dem i stedet til sitt bord, mennesker av alle klasser og utseender. Med det blir ikke alle forskjeller borte, og det er ikke slik at vi naivt skal tro at all fiendskap kan fjernes som ved et trylleslag. Men noen må ta første skritt. Og ikke minst må vi møte mennesker som mennesker, ikke som problemer; og vi må møte enkeltmennesker som de unike individene de er, ikke som representanter for en gruppe vi ikke liker, hva enten det er samaritanere, jøder, muslimer, homofile eller hva det måtte være.
Et radikalt og kanskje sjokkerende budskap? Ja, det er det. Et budskap som sier at vi blåser i hva folk gjør, og sier at alt er like greit uansett? Nei, det er det ikke. Men det er et budskap som inviterer alle til bordet, og som sier at den som er utenfor, skal inviteres inn, og at den som føler seg aller lavest og minst verdt, skal få omsorg og hvile. Det er i sannhet et budskap som angår oss alle.
Siden han nylig fylte 70 år, lot vi Paul McCartney få ordet her: «Let ‘Em In» -- Invitér dem inn! – sunget sammen med gruppen Wings. Det er også Jesu budskap i dag, akkurat slik han og Levi inviterte til gjestebud for alle de utstøtte den gangen for 2000 år siden. Hvem kan vi invitere inn i dag og vise vår omsorg for?
Henrik Syse
Musikk Let ’Em in Paul McCartney og Wings