Hopp til innhold

Morgenandakten onsdag 6. desember

Et glimt av Gud

Kari Mangrud Alvsvåg
Foto: Tom Helgesen

Den nyfødte skriker desperat, og pappa bysser og synger og gjør alt han kan for å roe den lille. Men den lille skriker bare mer og mer, og til slutt strekker mamma armene mot de to og hvisker: La meg få ham, kjære. Han legger barnet i fanget hennes, og hun tar barnet varsomt til brystet.

Skrikene har drevet luften ut av den lille, han gisper og hikster og strever videre. Men langsomt roer pusten seg, barnet kjenner varmen fra morens bare hud, og det er som om hjertene deres begynner å slå i takt. Den lille får stillet sin sult. Så senker roen seg om den lille familien. De voksne trekker et lettelsens sukk, og alle kan puste fritt igjen.

Mor Maria kan ikke få nok av synet av hennes nyfødte lille Jesus. Hun ser og ser, og forundres stadig over hvem han er. Hun vet at hun selv har født ham. Hun vet også at han kom til henne med disse spesielle ordene: Barnet som blir født skal være hellig og kalles Guds sønn.

Og hun tenker: er det ikke slik for alle mødre: at når de ser sitt nyfødte lille barn, ser de et barn av Gud? Et under, et mirakel, et mysterium? Et nyfødt liv, en ny kjærlighet, et nytt håp.

Jo, over hele jorden, til alle tider, finnes det mødre som ser på sitt nyfødte barn og tenker: Hvem er du? Hvordan har jeg kunnet gi liv til deg? Du lille mysterium. Du liv av mitt liv.

For Bibelen forteller det: at et hvert menneske er bærer av Guds bilde, et hvert menneske er barn av Gud, skapt i Guds bilde, og hver gang du ser inn i øynene til et annet menneske, kan du ane et glimt av Gud.

Når et menneske lider, er det derfor Gud selv som lider, og når et menneske jubler og fryder seg over livet, jubler Gud selv sammen med det, og når en mors blikk møter det nyfødte barnets blikk, er Gud selv til stede i møtet, og helliger møtet og sier: Du er mitt barn, og du er bærer av mitt bilde. La ingen få fortelle deg noe annet: Du er verdifull. Du er villet. Du er elsket.

Så holder Gud oss inn til seg, slik en mor holder sitt nyfødte barn inn til sin egen kropp, og vi kan la vår hjerterytme få falle inn i Guds, vår livgivers, egen hjerterytme. Gud puster sammen med oss. Guds hjerte banker for oss. For menneskebarna. Vi er alle bærere av Guds bilde. Det er mysterium.

Kari Mangerud Alvsvåg

Prost i Sarpsborg prosti

Musikk: Odd Nordstoga og Det norske kammerorkester - "Maria på veg"

Skog