Det er lettere å telle penger enn håp.
Hva betyr det? At noen ting er lettere å måle og veie enn andre ting. Det jeg kan holde i hånden og kjenne på. Det håndgripelige. Alt som kan måles opp og veies i meter eller kilo er verdier vi kan forholde oss til.
Med andre ting er det ikke fullt så enkelt å finne måleenheter på.
Tro, tvil og bønn for eksempel. Det oppleves nok som noe mye mer luftig og ikke like lett å få taket på. Det er lettere å telle penger enn håp. Jeg hørte en gang en historie om en mann og en engel som endret mitt syn på hva som er målbart og holdbart.
En mann og en engel skulle gå en tur i fjellet sammen. Etter en tid kom de frem til et høyt gjerde. Engelen gjør som engler pleier å gjøre og går tvers gjennom. Mannen må gå den lange omveien for å finne porten for å komme videre.
Etter en stund kommer de til en svær stein i terrenget, og engelen bruker igjen sine spesielle egenskaper og spaserer tvers gjennom mens mannen må streve seg den lange veien rundt.
Gang på gang gjentar dette seg. Hver gang de møter en hindring i terrenget går engelen snarveien gjennom og mannen må gå omveier hele tiden. Til slutt blir mannen lei av dette og spør sin medvandrer:
"Du engel, du må sannelig være laget av et ganske luftig materiale som kan gå tvers gjennom alle ting på denne måten?"
Engelen ser på mannen og spør tilbake:
"Min gode mann, når du er ute og går i fjellet og møter noen tåkedotter.. Går du da rundt eller går du da gjennom?"
"Jeg går selvsagt gjennom" svarer mannen, en smule frustrert.
"Der kan du se, på samme måte er det med meg, sier engelen. Jeg er nemlig laget av et mye hardere materiale enn du er i stand til å forestille deg. Derfor går jeg gjennom alle ting på denne måte."
Om denne historien er sann er jeg en smule usikker på, men den hjelper meg til å sette ting i perspektiv. Den endrer mitt syn på hva som er sterkt, hva som er holdbart og hva som kan skjære gjennom hindringer.
Jeg har en dåpsattest liggende et eller annet sted. Hvordan måler jeg verdien på den. Den kan neppe brukes til å få lån i banken eller betale gjeld med. Men den minner meg om en annen virkelighet.
Dåpen den gangen ble kanskje av noen opplevd som en noe luftig og lite håndgripelig seanse. Ord og vann og ånd.. ikke lett å måle. Men i mitt hode var det synlige tegn på en usynlig virkelighet. En virkelighet som kanskje er laget av et mye hardere materiale enn jeg er i stand til å forestille meg.
En virkelighet som holder om alle andre målbare ting skulle svikte meg. Noe som er der når alt annet går i stykker – selv om det oppleves flyktig og lite håndgripelig og ikke er så enkelt å måle det etter våre målestokker.
Thor Brekkeflat
Musikk: Sigvart Dagsland - "Det er makt i de foldede hender"
