BJ, kalte vi ham! Hver mandag lagde han curry-gryte til oss studenter som gikk på Fuller Theological seminary i USA. Vi kunne donere så mye vi ville for maten vi fikk, og pengene vi gav gikk til et barnehjem i India.
BJ var en herlig mann! Han så oss studentene og tok seg alltid tid til en prat. På min siste curry, før jeg skulle reise hjem igjen til Norge, fortalte jeg ham at dette trolig ble min aller siste curry. BJ ba meg om å bli igjen, for å prate og be sammen.
Før praten vår lurte han på om jeg kunne ta en rask tur innom kafeen like ved å kjøpe noe drikke til ham. Han skulle betale! Men jeg sa det var ikke noe problem, jeg kunne betale! Men BJ insisterte, nei han skulle betale for drikken. Jeg tenkte inni meg, nei, nå er han sikker bare veldig høflig.
Jeg har råd til dette og dette gjorde jeg gjerne, siden han tar seg tid til å lage curry hver uke, og samler inn penger til barn som trenger det. Jeg betaler gladelig. Og så holdt vi på i noen minutter. Så dro jeg da, med hans penger og kjøpte brusen, vel vitende om at jeg mente han skulle få igjen alle pengene.
Da jeg kom tilbake så gav jeg ham alt det jeg hadde fått av ham. Men BJ insisterte igjen! Nei, jeg skulle ha de pengene og til og med vekslepengene for brusen. Også sa han til meg: "Nå må du lære deg å ta imot en gave!".
Og det slo det meg - så dårlig jeg er til å ta imot. Det handlet jo ikke om pengene eller hvem som hadde råd eller ikke, eller hvem som hadde gjort noe for den ene eller den andre. Jeg tenkte han allerede gitt meg mer enn nok. Men han ville gi meg en gave, selv om det var snakk om et par dollar. Ikke fordi jeg trengte pengene, men fordi han ville gi meg dem!
Sånn er det med nåden, noen ganger også! Nåde er uforventet. Den kommer uten krav, i form av en gave uten gjeld med renter. Vi mennsker er opplært til leve og handle rettferdig. Nåde er egentlig urettferdig. Nåden passer ikke inn i verdenssystemet vårt. Det er kanskje derfor det er vanskelig å ta imot nåde!
Det utrolige med nåden er at den er den eneste som kan bryte den onde sirkelen og gi håp og forandring i en forvridd verden. Guds nåde står til alle tider. Den største nådehandling fra Jesus. Straffen lå på ham. Nåden bærer meg.
Camilla Osnes
Musikk: Maria Mena - "Til alle tider"
