I den forbindelse kom jeg til å tenke på en salme vi pugget utenat da jeg gikk på skolen, nemlig ”Vår Gud han er så fast en borg”. Der heter det:
”Vår gamle fiende hård
Til strid imot oss står
Stor makt og arge list
Han bruker mot oss visst
På jord er ei hans like”
Det er særlig en setning som er blitt stående hos meg: ”Til strid imot oss står!”
Hvorfor er vi så lite opptatt av denne striden? Hvorfor er vi så lite opptatt av å se Guds motstander? Min erfaring fra bokseringen var at det var en klar fordel av å se hvem som var motstanderen din. Der hadde jeg altså et handikapp, men det kan det virke som om det er flere som har….
Bibelen er tydelig på at det foregår en kamp mellom to makter, både i oss og utenfor oss. Så hvorfor denne sjenansen med å snakke om – for å sitere Petter Dass – ”Vår gamle fiende”?
Det kan være mange grunner til det. For noen er det helt på grensen til overtroen og forholde seg til djevelen. Det moderne menneske kan i det lengste tro på Gud, som en eller annen livskraft, men Satan!!!! Nei, det får da være grenser!
Selv om vi kirken kan i felles talekor si; Jeg forsaker djevelen og alt hans vesen” er det mitt inntrykk at det moderne menneske har avskaffet djevelen. Dermed kan de gi Gud skylden for all ondskap som finnes i verden.
Men Gud har en motstander.
Hvis vi ser på verden rundt oss kan det nesten virke som om tilværelsens harmoni er avhengig av balanse og likeverdige motvekter. Universets første byggesteiner var materie og antimaterie. Lys versus mørke. Varme versus kulde. Gud og Satan representerer to nødvendige motpoler.
Hvordan kan vi kjenne glede hvis vi ikke vet hva sorg er? Hvordan kan prisverdige egenskaper som tapperhet, mot og barmhjertighet fungere uten at det finnes ondskap og lidelse?
I kirken er det mange som hevder at å snakke om Satan er å gi Guds motstander ufortjent oppmerksomhet og derfor har mange ønsket å tie ham i hjel.
Men hvis det er sant at Guds motstander er virksom blant oss her på jorden er det jo kanskje en idè å vite hvem vi blir angrepet av! En soldat som ikke ser sin fiende, eller som i verste fall ikke tror han har noen fiende, er et lett bytte.
”For vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod, men mot makter og myndigheter….mot ondskapens åndehær i himmelrommet….”
Men hvordan skal vi gjenkjenne VÅR GAMLE FIENDE i dag? Ved å avsløre han på metodene han bruker. Det første han gjorde i Edens hage var å så tvil om Guds ord. ”Sa Gud virkelig…..?” ”Det kan umulig være det han mente.” Guds motstander er ikke en tegneseriefigur med hov på foten og horn i pannen. Han er en påvirkningsagent, som gjør sitt beste for å rive ned Guds ords autoritet. Han bærer de mest utrolige masker for å slippe å bli avslørt. Og så lenge vi ikke vil vite av ham, har han fritt spillerom.
”Stor makt og arge list, han bruker mot oss visst.”
Rune Larsen
Musikk Vår Gud han er så fast en borg Skruk