Jesus var ikke bare Gud, han var også menneske. Han var full av følelser, var sosial, glad i mat, hadde skikkelig temperament, elsket unger og satte jentene langt høyere enn sine samtidige mannsidealer. Jesus var så i kontakt med følelsene sine at han av og til kom i skjæringspunktet mellom å være Gud og menneske. I fortellingen om Lasarus blir det temmelig tydelig.
Jesus var nær venn av de tre søsknene Lasarus, Marta og Maria som bodde i Betania, ikke langt fra Jerusalem. En dag kommer et sendebud til Jesus med denne beskjeden: «Herre, han som du er så glad i, er syk». Jesus visste at Lasarus kom til å dø, allikevel ventet han to dager før han og disiplene startet vandringen mot Betania og Lasarus. Til sine disipler sa han «Vår venn Lasarus har sovnet, men jeg går og vekker han.» Disiplene var som deg og meg og svarte: «Herre , hvis han har sovnet, blir han nok frisk.» Disiplene var bare mennesker. Da sa Jesus rett ut: «Lasarus er død. Og for deres skyld er jeg glad for at jeg ikke var der, så dere kan tro. Men la oss gå til han.»
Da Jesus og disiplene nærmer seg Betania blir de først møtt av en fortvilet Marta som lurer på hvorfor Jesus ikke kom med en gang, for da ville ikke broren hennes vært død ! Jesus som også er Gud, er klar i sitt tilsvar: «Din bror skal stå opp.» og han tilføyer : tror du dette Marta? Hun svarer: «Ja Herre, jeg tror at du er Messias, Guds sønn, han som skal komme til verden.» Marta gikk og hentet Maria , og mange andre mennesker som var samlet i sorgen over Lasarus død. Da Jesus møtte alle disse menneskene og så deres store sorg over tapet av deres felles gode venn ble han opprørt og rystet i sitt indre , jeg tolker det som en hikstgråt. Og her kommer også bibelens aller korteste vers: Johannes 11,35 : Jesus gråt. «Se hvor glad han var i han» var responsen til de som så at Jesus gråt. Alle disse følelsene kjenner Jesus på som menneske ,selv om han vet at hans Guddommelighet snart skal vekke Lasarus til live. Da de omsider står ved Lasarus sin grav og Jesus sier «Ta steinen bort!» blir folka rundt han stresset. Marta sier: «Herre, det lukter alt av han. Han har jo ligget fire dager i graven.» Jesus svarer: «Sa jeg det ikke, at hvis du tror, skal du se Guds herlighet?»
Så skjer det: Jesus løfter blikket , snakker med Gud sin far, og roper høyt: «Lasarus, kom ut!» Og det gjør Lasarus! Med liksvøp rundt hender og føtter, og med et tørkle bundet over ansiktet. Han skjønte nok ikke så mye der og da ! Jesus har nok en gang bevist sin Guddommelighet og avslutter med ordene «Løs han og la han gå!» Tipper det ble fest i Betania den kvelden! Jesus hadde fått tilbake bestekompisen sin!
Det er fantastisk å tenke på at Jesus er like glad i deg og meg, som han var i Lasarus. Ikke verst å ha en bestevenn som er både Gud og menneske!
Jan Erik Larsen
Musikk Sangen fra våre hjerter Anne Hilde og Arve Reigstad