Selv om tidene har forandret seg, er det slik det er i dag også. Når ei bygd feirer jubileum med kongen til stede, ja, da pusses det og ordnes etter alle kunstens regler. Hele bygda står på ende. Den beste plassen gjøres klar og alt og alle shines opp. Det skulle tatt seg ut om vi ikke ga monarken den aller beste mottakelse! Det er jo kongen som kommer. Vi forbereder oss grundig.
Nå går vi snart inn i ei kirkeårstid hvor fargen skifter til fiolett. Adventslysene er kanskje det tydeligste tegnet på det, rundt i de tusen hjem. Fiolett er forberedelsens farge. Og selv om adventstida også kan være er ei travel tid, så syns jeg stundene rundt den tente adventskransen, gjerne i forbindelse med måltidene, er noe av det mest verdifulle i disse førjulsukene.
En av bibelfortellingene som hører til 1. søndag i advent, er fortellingen om da kongen kom. Og da snakker om kongenes konge, Jesus. Jerusalem tok imot han som en celeber gjest, med tilrop og fest. Senere har dette vært temaet for advent, og er det den dag i dag. Kongen kommer! Han er i bevegelse mot oss. Han vil ha min og din oppmerksomhet. For han er den som Gud sendte, han er verdens frelser. For han er hver eneste en verdt et besøk.
Og la oss prøve å huske på dette: Han vil ha vår oppmerksomhet fordi vi er spesielle for han. Det betyr i alle fall at vi på ingen måte er glemt. Noen har prøvd å framstille Gud slik. At han var Skaperen som satte det hele i gang, men senere trakk han seg tilbake og lot det hele surre og gå på egenhånd. Nei, sier bibelen. Gud glemmer ikke sine, og han har heller ikke glemt deg.
Nå går vi inn i adventstida: Vi venter på han som kommer, vi venter celebert besøk, kongenes konge. Og vi forstår: Vi er ikke glemt. I salmenes bok i bibelen er det diktet om dette, og la oss stemme i, vi også: «Løft hodet, dere porter, ja, løft dere, eldgamle dører, så ærens konge kan dra inn!» (Salme 24)
Nils Åge Aune
Musikk Folkefrelsar Kristin Asbjørnsen