Når jeg møter brudeparet til samtale i forkant av vielsen, så spør jeg alltid om hvordan de to møttes. Stadig oftere får jeg høre at det var på nettet. Sånn er det blitt for det moderne menneske – internett gjør verden liten, og gjør det lett å møtes. Men det personlige møtet på nettet har sine begrensninger. Så skjer det en gradvis prosess, som kan beskrives best med ordene: «fra facebook til face-to-face».
Jeg spurte kjæresten min en gang: «Hva er det dere damer ser etter hos oss menn?» Jeg tenkte i mitt stille sinn at det handlet om kroppen og musklene. Men jeg ble skuffet. «Nei, vi ser ikke på det ytre», sa hun - «i hvert fall ikke bare det. Men vi ser etter to ting. Det ene er ansiktet, og særlig øynene – for de er sjelens speil. Og så ser vi på hendene, om de passer til å kjærtegne og være god med». På den måten fikk jeg innsyn i ei lita hemmelighet som jeg har hatt god bruk for senere.
Ansiktet til et menneske er viktig. Ingen ting kan erstatte det personlige møtet mellom to mennesker – ansikt til ansikt, face to face.
Den dype og ekte kjærligheten kan se den andre dypt inn i øynene og si «jeg elsker deg», uten at ordene blir for store. Den ekte kjærligheten har ikke noe å skjule, «den har sin glede i sannheten», som Paulus sier det så fint i sin høysang til kjærligheten.
Det blir veldig høytidelig og alvorlig når presten sier: «For Guds ansikt, og i disse vitners nærvær, så spør jeg deg...». Når man står «for Guds ansikt», og rett overfor den man elsker, da farer man ikke med løgn. Da er det alvor. Og samtidig er det noe ufullkomment over den jordiske kjærligheten. Derfor sier Paulus videre at «nå ser vi som i et speil, i ei gåte, men da skal vi se ansikt til ansikt» (1.Kor.13,12). Face to face – og det er mye bedre enn facebook.
Bryllupsseremonien i kirka avsluttes alltid med at presten lyser velsignelsen over brudeparet og de andre som er til stede. Hver eneste gudstjeneste og kirkelig handling avsluttes med disse vakre ordene: «Herren velsigne deg og bevare deg! Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig!..» Jeg forestiller meg Guds ansikt som sola, som gir lys og varme til livet vårt. Så hvis sola skinner hos deg i dag, så kan du tenke at det er Gud som smiler til oss.
Det er godt å få Guds velsignelse over både livet og samlivet – også på en helt vanlig onsdag.
Odd Eidner
Musikk: Bodil Arnesen - «Velsigning», fra Missa Caritatis