Tenk å tro så mye at en er villig til å dø for det. Tenk å være så overbevist om sitt budskap at innesperring og straff er til å foretrekke fremfor å holde sine meninger tilbake. Mange mennesker har utsatt seg for den skjebnen. Paulus var også så overbevist.
Et barn fortalte at hun visste hvordan engler ser ut: «Man kan ikke se dem, bare føle dem, og man kan føle hvordan de ser ut. Man kan heller ikke høre hva de sier, men man kan føle det – på samme måte som man hører samvittigheten sin. Alle føler engler forskjellig, selv når de møter samme engel. Man kan se dem på himmelen om natten, men det er ikke sånn de egentlig ser ut. Stjernene er engler.»
Voksne tilhørere gikk over til å snakke om hva vitenskapen sier om hva stjerner egentlig er. Da ble de satt på plass: «Det må alle finne ut av for seg, men jeg står ved det jeg har sagt. Dere kan si hva dere vil, men jeg tror det er som jeg sier, og det vil jeg alltid gjøre.»
Like klokkeklar i sin tro, var Paulus da han holdt forsvarstale for seg selv og gjorde rede for sin forkynnelse: 20 Nei, jeg har forkynt, først i Damaskus og Jerusalem, så i hele Judea og for hedningfolkene, at de må angre og vende om til Gud og gjøre gjerninger som svarer til omvendelsen.
Gjerninger som svarer til omvendelsen. For Paulus innebar omvendelsen et sterkt og voldsomt møte med Jesus. Og ikke minst fikk han klare anvisninger i forhold til hva som var hans oppgave i livet. Jeg kjenner ikke så mange som har opplevd liknende. Ofte, svært ofte, spør jeg Gud hvilken vei som er ment for meg.
Hvis jeg våger tro at jeg kan føle hvordan Gud ser ut og hva Gud sier, ja hvis jeg kan lytte til Gud, slik samvittigheten snakker til meg, da tror jeg at jeg stadig oftere kan vende tilbake til veien som er lagt for meg, og da er jeg overbevist om at jeg samtidig gjør gjerninger som svarer til omvendelsen.
Pernille Astrup
Musikk Lær meg å kjenne dine veie Sigvart Dagsland