Se for deg Jesus. Som baby, nyfødt i stallen, i krybben, blant dyrene, men med tidenes stjerne på himmelen. Jesus som barn, leker med søsken og nabobarn, hjelper til hjemme, stikker av til synagogen for å lære av de vise, et vanlig barn men samtidig helt spesiell. Jesus som voksen, overalt hvor han går vekker han oppsikt, han helbreder syke, han har kunnskap og våger å gå i diskusjon med de skriftlærde, han snakker med de som alle andre overser. Ingen doble sikkerhetsgjerder og ingen livvakter, men likevel en mester som folk reiser langt for å treffe.
Jeg har møtt et par mestere i mitt liv. Folk som er skikkelig gode på sine ting og som elsker faget sitt, kunsten sin. Første gang jeg kan huske å ha møtt en slik mester trengte jeg det sårt. Jeg var i en skibakke og hadde leid snowboard, og hadde aldri prøvd det før. Det så jo så gøy ut, og… ja, enkelt. Men det viste seg å være forferdelig vanskelig, for meg i alle fall. Jeg slet i barnebakken og følte at jeg sto limt til et brett jeg overhodet ikke hadde noen kontroll med. Så plutselig suser en snowboarder forbi, og stopper. Og lurer på om jeg trenger hjelp. Jeg tar imot selvfølgelig, en håndfull nyttige tips, og er imponert over tålmodigheten fra min ukjente læremester. I løpet av en halvtimes tid er hele min snowboardopplevelse snudd fra å handle om sneglefart og ufrivillige møter med snøfonn, til at jeg faktisk klarer å svinge brettet dit jeg ønsker. Mesteren jeg møtte kunne ha fart forbi, gjort et imponerende hopp og etterlatt meg i stum beundring. Men i stedet ønsket mesteren å gi videre av sin kunnskap og dele sann idrettsglede med en fremmed nybegynner.
Slik var Jesus. Han gjemte seg ikke bak doble sikkerhetsgjerder og livvakter, han var mer opptatt av å møte mennesker enn å bli beundret på avstand, mer opptatt av å gi videre sin kunnskap og livsglede enn å spinne en myte om seg selv. Jesus var en virkelig mester.
Nå for tiden, etter sin himmelfart, er Jesus ikke her, nær på samme måte. I sitt andre brev til Timoteus beskriver Paulus han som ”den salige og eneste hersker, kongenes konge og herrenes herre, den eneste som er udødelig, som bor i et lys dit ingen kan komme”. Det er sant – Jesus er stor slik Gud er stor. Men det evangeliene forteller er også sant. Nemlig at da Jesus vandret her på jorda var han nær, deltakende i enkeltmenneskers liv, til stede når noen ble forsøkt holdt utenfor, protesterende når noen ville trykke andre ned, hele tiden klar til å gi videre av sin kunnskap og sin kjærlighet. Som en sann mester.
Silje Kivle Andreassen
Musikk Gud hos oss Kristina Jølstad Moi