4. Mosebok 6, 4 - 26
Jeg blir varsomt trukket ut av søvnens varme vugge, og langsomt, langsomt husker jeg at jeg bor i Dubai nå. Lyset er annerledes, luften er fremmed, og der slår aircondition seg på med et dumpt smell.
Jeg ligger og forsøker å overbevise meg selv om at jeg har festet de innbilte teltpluggene på dette fremmede stedet, og i det hjertets rytme blir normal, og jeg har fått stilnet den ubehagelige morgenuroen, hører jeg i det fjerne en fremmed sang. Den lyder som en kanonsang gjennom byen. Den kommer fra minaretene, det er imamene som kaller folket til dagens første bønn.
Sangen snirkler seg omkring et par toner på en måte jeg gjenkjenner fra den gregorianske tradisjonen. Det er ganske vakkert. Jeg står opp og ser ut av vinduet, og der ser jeg menn som strømmer til moskeene før dagens arbeid tar til. Jeg vet hva de skal. Og jeg vet at barna og damene hjemme gjør det samme.
De vasker ansikt, hender og føtter, og så stiller de seg tett sammen, og bøyer seg til bønneteppet på gulvet og legger dagen i Allahs hender. Så reiser de seg, holder hendene foran seg som en bok, for å vise at det er den hellige skrift som viser vei for dagen. De løfter hendene opp og holder dem bak ørene, som en slags trakt, for å minne seg på å lytte til Guds stemme. Så bøyer de seg igjen, for å huske at alle mennesker er like og hører sammen og at Gud er alles Gud.
Jeg misunner dem på en god måte dette ritualet. Jeg tenker at det er fint å være prest, for jeg får også bruke kroppen min, hendene, armene og bena mine, når jeg vender meg til Gud. Det er litt synd at vi har sluttet med at menigheten kneler i kirken. For du skal ikke lese mange artikler om hvordan du skal finne deg selv og finne ro og bli mere tilfreds, før du skjønner at kroppen må med. Det være seg yoga, tai chi, mindfullness eller annet. Kroppen må med.
Har du tenkt på det? Å ta med kroppen til bønnen? For eksempel kan du knele når du ber. Eller be til Jesus når du gjør yoga. Den gamle Kristusbønnen fungerer utmerket til yogaens dype pust: pust inn og si: Jesus Kristus, Guds sønn. Pust ut og si: forbarme deg over meg. Og gjenta.
Eller du kan gjøre det enda enklere. Når jeg leser velsignelsen etterpå, kan du forme hendene som en skål foran deg, for å vise og kjenne at du tar i mot velsignelsen.
Og under Herrens bønn, kan du gjøre den kroppslige øvelsen mange av oss kjenner så godt, men kanskje sjelden gjør: du kan folde hendene, bøye hodet og lukke øynene, da skaper du et indre, hellig rom der du enklere kan få erfare Guds gode trygghet og ro.
Kari Mangrud Alvsvåg
prost i Sarpsborg prosti
Musikk: Cat Stevens - "Morning has broken"
