Forrige uke møtte jeg en skytsengel. Jeg var med å lede en stor samferdselskonferanse, og der, i en av pausene, møtte jeg denne mannen som tre ganger har reddet et annet menneskes liv.
Jeg har tilbrakt enormt mye tid i bil de siste 16 årene. I jobben med å lage Autofil og Broom har jeg kjørt tusenvis av mil på alle type veier, fra racebanen til autobanen, fra byveier til svingete fjellveier. Aldri, i løpet av disse årene, har jeg opplevd å være førstemann på åstedet til en alvorlig trafikkulykke!
Mannen jeg møtte var en godt voksen kar fra Rogaland, litt beskjeden med svært god og varm utstråling. Han hadde tre ganger i løpet av livet opplevd å være førstemann på en ulykkesplass.
En av gangene hadde han sett det hele skje. Bilen foran han begynte å skeine fra side til side. Den traff både autovern og grøftekanter uten at sjåføren gjorde tegn til å reagere. Til slutt havnet bilen med et brak på utsiden av veien. Min nye venn, skytsengelen, hadde allerede oppfattet alvoret i situasjonen og varslet 113 før bilen foran endte sin ville ferd.
I bilvraket finner han en eldre mann med hjertestans. I løpet av sekunder har min venn fått stoppet motoren på bilen, dradd den skadde mannen ut av vraket og satt i gang livreddende hjerte og lungekompresjon.
Ett minutt senere dukker tilfeldigvis en ambulanse opp, en bil som kun var på gjennomreise. De hadde hjertestarter om bord, og i løpet av 2 minutter har de gjenopplivet den gamle mannen, som til alt overmål viser seg å være helt klar i toppen igjen. Hvilken historie den gamle manne, ektemannen, pappaen og bestefaren kunne fortelle sin familie den dagen!
En annen gang fikk min venn det for seg at han måtte ut å kjøre mot tettstedet i nærheten av hjemmet. Kona hans syntes han oppførte seg litt merkelig, men lot han dra. På denne turen blir han vitne til at en ung jente faller av sykkelen og pådrar seg brudd og skader på hodeskallen. Igjen er min venn der, vet hva han skal gjøre, og dermed redder livet til den unge jenta.
En tredje gang opplever han at en av hans kollegaer blir utsatt for en ulykke på arbeidsplassen. Min venn er tilfeldigvis der, håndterer kollegaen og situasjonen på beste mulige måte, og igjen redder han et annet menneskes liv.
Det var en 4. gang også, men der var sjåføren drept momentant. Min venn tok plass i baksetet på bilvraket og holdt moren til den drepte sjåføren i hånden til de klarte å få løsnet henne fra det sammenpressede bilvraket hvor hun satt fastklemt.
Min nye venn er av yrke spesialist på trafikksikring. Han har alle sertifrikater i livredning, og stor kunnskap om hvordan håndtere alvorlige trafikkhendelser. Alle de tre gangene han reddet liv, skjedde det på et tidspunkt da han selv hadde fri og ikke var i tjeneste.
Jeg har ingen klar formening om hvordan Gud bruker engler, men jeg har en sterk følelse av at han bruker de av oss som evner å lytte til vårt innerste "jeg". Vi hører og leser stadig om mennesker som opplevde å ha "englevakt". Min nye venn har opplevd å være den "englevakten" flere ganger. Er det bare tilfeldig at min nye venn, som kan alt om å redde liv, stadig opplever å være førstemann på ulykkesplasser?
Gud kan bruke oss på ulike vis, vi trenger ikke være verken synsk eller å ha en spesiell nådegave for å kunne være andre mennesker til hjelp. Jeg tror det finnes spor av en engel i hver og en av oss.
Jan Erik Larssen
Musikk: Sonja Alden "Bred dina vida vingar"
