Hopp til innhold

Morgenandakten onsdag 17. juni

Denna veien..

Ulf Børje Rahm
Foto: Christer Rahm

"Det enkle er ofte det beste". Det er ord er hentet fra en reklame. En skulle jo ikke la seg påvirke, men denne har brent seg fast hos meg. "Det enkle er ofte det beste". Jeg må innrømme at det er et godt slagord som kan gjelde på mange områder i livet.

Men det kan også skje at det ikke er det enkle, men det uventede som er det beste.
Bare tenk på hvor mange gode opplevelser du har hatt som følge av noe du ikke hadde regnet med. Både små lysglimt i hverdagen, og ting som faktisk forandrer livet. Det kan i alle fall se ut som tilfeldigheter, likevel fikk det stor betydning for deg.

- At du kom til å møte den som skulle bli din livsledsager.
- Eller møtet med dem som ble fortrolige og nære venner.
- Eller den jobben du fikk uten at du strengt tatt hadde trodd på det.

Ei liste du sikkert kan endre eller plusse på for egen del.

Men det uventede byr også på tunge opplevelser. Med liten mulighet til forberedelse, slår noe inn i livet, noe som får store følger.

- Bedriften går konkurs. Etter mange år i arbeidslivet, er du plutselig uten jobb og vet ikke hva du skal gjøre.
- En vond konflikt i familien.

- Legen som ser på deg over bordet og har dårlige nyheter. Du så ikke den komme.
- Eller beskjeden om at en som står deg nær plutselig er borte. Og med ett er ikke livet som det pleier lenger.

Om veien gjennom livet synger Henning Kvitnes: Denna veien har vært full av høl og humper, guttær. Og jeg tillater meg på legge til "jenter".
Jeg tror han beskriver vår felles opplevelse. Mange veistrekker var riktignok skikkelig gode å reise på, andre fulle av høl og humper.

Men sangen fortsetter: Troen var en trofast følgesvenn. Det er også en sterk erfaring for mange. Ikke bare når det handler om høl og humper, men også om det som oppleves som avgrunner og nærmest uoverstigelige fjell, er troen det som bærer.

Det er lett å tenke at troen ville få en alvorlig knekk, og kanskje bryte sammen, når det uventede og verste rammer. For noen ble det nok også sånn.
Men samtidig ser vi at troen har slitestyrke. Troen på en Gud som er der hele veien. Gjennom de gode strekkene, og de vanskelige som så plutselig kan komme.

Veien som bilde på livet er ikke ukjent, heller ikke i Bibelen. Jesus sier en gang til sine venner, ikke bare at han vil gå med dem, men at han vil være veien for dem.

Han ga ingen løfter om silkemyk reise, at veien ville være fri for høl og humper og uten vonde hendelser. Men dette lovet han: Den skal føre fram.

Ulf Børje Rahm

Musikk: Henning Kvitnes - "Guttær"

Skog