Så fort en frisk og sunn baby har blitt født, går hun i gang med å orientere seg. I lang tid har hun ligget trygt inne i mors mage, omgitt av vann som holder 37 grader og med en navlestreng som har sørget for næring slik at hun kan vokse og leve.
Plutselig befinner hun seg i verden utenfor. Lufta er kald mot huden, lungene fylles med oksygen for første gang og suging og svelging er ikke lenger bare for moro skyld, men for å overleve.
Legene veit stadig mer om hva babyen driver med inne i livmoren, og hvorfor hun gjør det. Hun trener opp musklene sine, øver seg på å puste og griper rundt navlestrengen. Hun blunker mot sollyset som treffer magen, og øver seg på å rynke på nesen eller smile.
Med en gang hun kommer ut, må hun prøve å få mamma til å forstå hva hun vil. Hun er perfekt laget for å starte på livet, men helt hjelpeløs alene.
Det er ikke rart at de fleste mennesker blir litt ekstra religiøse i møte med en nyfødt.
En av salmistene skrev i Salme 139:
For du har skapt mine nyrer, du har vevd meg i mors liv.
Jeg takker deg for at jeg er så underfullt laget.
Underfulle er dine verk, det vet jeg godt.
Knoklene mine var ikke skjult for deg,
da jeg ble laget på hemmelig vis og vevd dypt i jorden.
Dine øyne så meg da jeg var et foster.
Alle dager er skrevet opp i din bok, de fikk form før én av dem var kommet.
På en eller annen måte ble du forberedt på livet, og forberedelsen begynte før et eneste menneske visste om at du var blitt til. Du kom ut som en perfekt liten utgave av deg selv.
Denne uka og neste uke er det mange som begynner på skolen, og lærerne har forberedt seg til at elevene skal komme. På skolen lærer du mye, men hvem lærte deg alt det du kunne allerede før du ble født? Før noen kjente deg og før noe menneske hadde sett deg, var du allerede skapt til å leve, skapt til å prøve.
Ingen stiller helt likt, og livet vil by på mange utfordringer, uansett hvordan starten din ble. Men du har alltid med deg det at du er skapt til å prøve – på ny og på ny og på ny. Du har bare blitt litt mer diskret enn den nyfødte – men det er ingen grunn til å bli mindre ivrig, når du som voksen møter på noe nytt du er nødt til å forstå!
Sara Elisabeth Skreppedal Moss-Fongen
Musikk: Tore Thomassen - "Ut i det store livet"
