Apostlenes gjerninger 2.17
Jeg har tenkt mye på hvordan jeg ville taklet livet uten Google maps og den lille håpefulle blå prikken som forteller meg hvor jeg er til enhver tid.
Denne morgenen hadde jeg fulgt Googles blå prikk og funnet den lille kirken midt i store Bangkok. Jeg hadde satt meg på den bakerste stolen, innerst i hjørnet, helt inntil veggen. Pastor-Siri som vanligvis føler seg hjemme på første rad, følte meg tryggest der. Fra hjørnet mitt så jeg på folkene i rommet, tok del i gjensynsglede og stemming av gitarer.
Etter noen minutter kommer en dame strålende mot meg med målrettede skritt. Setter seg nysgjerrig ned og introduserer meg for mannen sin. Han er av den litt mer mutte typen. Vennlig, men ikke noe mer.
Hun vinker til seg barna sine og presenterer de stolt med navn og alder. Forklarer at de har kommet til Thailand som religiøse flyktninger fra Pakistan. Om familiemedlemmer som er blitt drept og som lever i fare. Om livet de lever, litt utenfor byen.
Så begynner gudstjenesten. Den går sin gang. Det synges. Jeg knoter på thai. Bønner bes. Litt ute i der tenker jeg har lyst til å gi Fazeelat, som hun heter, litt penger. 1000 bath. En seddel. 250 norske kroner. Ingen voldsom sum, men det er den største seddelen.
Jeg sniker den sammenrullede lappen til henne litt før kollektbøssene streifer forbi oss. Hun tar lappen. Begge later som ingenting og uten å se på den eller nøle puttet hun den rett i bøssen. Sender den uanfektet fra seg. Kan det stemme tenkte jeg. Gjorde hun virkelig det?
Uforbeholdent. Hør på det ordet. Hun gav noe hun trengte selv. Noe hun kanskje også helst burde beholdt selv, spør du meg, men hun ga det fra seg. Uten spørsmål.
Det er pinse denne helgen. Feiringen av at Guds ånd og nærvær ikke lenger bor i et hus eller er forbeholdt noen spesielt utvalgte, religiøst anlagte.
Men gitt uforbeholdent til alle som vil ha. I de dager skal det skje, sier Gud, at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker. Slik siteres profeten Joel i apostlenes gjerninger 2.
Lykken og tryggheten hun vil ha i livet sitt finnes ikke i lapper med tall på.
Tårevåt og ydmyk gikk jeg derfra med en påminnelse om at kart er nyttig til mye, men for å virkelig finne frem i livet trengs det sterkere skyts enn en flyktig blå prikk.
Siri Novak Jenssen
pastor i Filadelfiakirken i Oslo
Musikk: Ingvild – "O Jesus åpne du mitt øye"
