Jeg møtte avdøde sosialmedisiner Per Fuggeli i en panelsamtale der han med et skjelmsk smil sa til meg at unge pastorer som meg snakket så altfor lett med altfor store ord, om alt for store spørsmål, som for eksempel livet etter døden.
Men innrømmet han, han selv hadde i mange år lett avvist dette, men nå som det gikk mot slutten kjente han at hver celle i kroppen hans håpet på det han kalte et etterliv. Noe mer.
En venn av meg mistet faren sin og etter det ble han selv så redd for å dø. Han er i sin beste alder. Men sånn hadde han jo også sett faren sin for ikke så lenge siden.
Jeg sa meg enig i at jeg tror de aller fleste som tenker seg om, av og til kan kjenne det som en kald klump i brystet at også vi er datostemplet. At en morgen vil være vår siste.
Så istedenfor å oppfylle Fuggelis mistanke om store ord med dårlig dekning, slo jeg opp i Paulus sine merkelige ord til de kristne i Korint. Sammen leste vi:
"Den siste fienden som blir tilintetgjort, er døden." (1 Kor 15:26)
Klart det er naturlig å være redd for en fiende. Også attpåtil en fiende som alltid vinner til slutt. Derfor er det nesten uanstendig når Paulus insisterer på at døden en dag vil bli tilintetgjort. Jeg synes ikke alltid det er like lett å tro det. Men jeg synes alltid det er deilig å håpe på det.
Johannes en av Jesu nærmeste venner ble gammel og elendig. Han var forvist til en fangeøy. Vennene hans var drept eller i fengsel og de små kirkene han hadde vært med å starte var i krise, forfulgt av den mektigste makt i verden, det romerske imperium. Der han satt kom plutselig vennen hans til han igjen. Jesus viste seg for Johannes og sa:
"Se, jeg gjør alle ting nye."
Det er en fremtid, også der vi føler vi har brent alle sjanser, stearinlys og broer. Også der døden står stolt og triumferer.
For en dag skal alt bli nytt. En dag skal døden bli overvunnet. Det var derfor Jesus kom. Og derfor passer det så fint at midt i mørketiden feirer vi jul, håp, fremtid, ja eller "etterliv" for å sitere Fuggeli igjen.
Andreas Hegertun
Pastor i Filadelfiakirken i Oslo
Musikk: Filadelfiakirken – "Nådepust"
