Hos Jesus finner vi et litt annet menneskesyn enn hos disse store tenkerne, noe dagens tekst – en berømt lignelse – viser oss:
Dersom en av dere eier hundre sauer og mister én av dem, lar han ikke da de nittini være igjen ute i ødemarken og leter etter den som er kommet bort, til han finner den? Og når han har funnet den, blir han glad og legger den på skuldrene sine. Straks han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: ‘Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen den sauen som var kommet bort.’ Jeg sier dere: På samme måte blir det større glede i himmelen over én synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.
Der filosofene enten hadde svært høye mål for og krav til livet, eller sa at vi bare fikk finne oss i den skjebne vi var blitt tildelt, finner vi noe annet her, nemlig omsorgen for den som har gått seg vill, ja, den som ikke helt vet akkurat hvor han eller hun skal hen. Det intense ønsket om å inkludere og å finne igjen signaliserer to uhyre viktige ting:
For det første: Vi finner ikke alltid veien på egen hånd. Og ofte går det galt før det går rett. Noen ganger må vi lete lenge – og andre ganger må andre lete etter oss. De opptråkkede veier, der alle vet hva man skal gjøre, og det bare er å følge de andres spor, er ikke noe godt bilde på hvordan livet faktisk er. Livet inneholder mye uventet, og det er ikke sjelden komplisert. I Den nye testamentet fortelles vi tydelig at Gud selv vet at livet er slik.
Men det første poenget utfylles av et annet, enda viktigere: Det er noen som leter etter oss. Det finnes en mening ved det livet vi lever, og det er noen som ønsker å finne oss igjen så vi kan komme tilbake på det rette sporet og finne den meningen. Det er ikke sikkert at det sporet går akkurat samme vei for alle. Slik er det med sauene også. Noen gresser i lavlandet og inni skogen, andre på de åpne og høye sletter. Noen er lyse, noen er mørke. Noen er sosiale, andre foretrekker mer å stå for seg selv. Men alle hører vi til. Ingen er vi glemt. Det er budskapet som Jesus legger til filosofenes flotte og krevende budskap om det gode liv. Dét er i sannhet et tillegg som gjør livet verdt å leve, også – ja, ikke minst – når vi opplever at vi har gått oss bort.
På søndagsskolen synes de det alltid er morsomt når vi har om de nittini sauene og den ene. Da står alle saue-figurene av filt oppe på den såkalte flannelograf-tavlen, med ett unntak: én sau er borte, og den er gjemt bort i søndagsskolerommet et eller annet sted. Dere kan tenke dere den enorme iver barna utviser i å prøve å finne den – ja, om den iveren ligner bare litt på den omsorg Jesus snakker om i historien om mannen som skulle finne den bortkomne sau, som i sin tur ligner på den omsorg Gud viser når Han leter etter det enkelte menneske, så er det med stor frimodighet vi kan si at vi er noe verdt.
Henrik Syse
Musikk Gud vil ikkje miste Espen Samuelsen