Ho mamma hadde vasket rundt i huset, så det var julereint overalt. Men ei 60 watts lyspære ga mer lys enn den gamle parafinlampa. Det nye lyset avslørte flekker som ikke var helt rene likevel, så hun måtte fram med vaskefilla igjen.
Lyset avslører. Det kan være ubehagelig. Det fikk jeg også erfare en annen gang i barndommens jul, da jeg listet meg inn på spiskammerset for å smake på de nylagede julekakene. Det var i begynnelsen av desember, og jeg skulle bare prøvesmake pepperkakene. Jeg hadde akkurat fått handa nedi en kakeboks, da jeg hørte at noen gikk i døra. Jeg snudde meg rundt, og så rett inn i ei skarp lommelykt. Tatt på fersk gjerning - av ho mamma. Da opplevde jeg at lyset også kan være ubehagelig. Det er godt å bli sett, men det er vondt å bli avslørt.
”Jeg er Verdens lys”, sa Jesus. I lyset fra Gud blir vi avslørt som syndere. Derfor begynner vi gudstjenesten med en syndsbekjennelse. Det er ikke så behagelig. For det er godt å bli sett og bekreftet, men det er vondt å bli avslørt. Men det er noen ganger nødvendig for å leve riktig.
Noen ganger må vi ta en skikkelig rundvask i huset vårt. Når vårsola avslører ting i livet mitt som ikke tåler dagslys, da trenger jeg å snakke med en erfaren sjelesørger. Kanskje gå til skriftemål og bekjenne mine synder. Skriftemålet er som en rundvask, mens syndsbekjennelsen på søndagsgudstjenesten er helgevasken. Vi trenger begge deler i livet vårt.
Kanskje har du opplevd hvordan lyset fra Gud har truffet deg og avslørt deg. Da er det bare èn ting å gjøre. Det samme som jeg gjorde i spiskammerset en desember-dag for mange år siden: jeg gikk ned fra krakken, tok ho mamma i handa og sa ”Unnskyld!” Eller vi kan si: ”Gud, tilgi meg!”
Odd Eidner
Musikk Tilgivelsens kunst CC Cowboys