William Penn, en av de tidlige kvekerne, var fra en rik og velstående familie. På den tiden han levde, på midten av 1600-tallet i England, var det vanlig at de som var rike viste dette ved hvordan de kledde seg og menn bar gjerne sverd. Og det gjorde også William Penn, men han lurte svært på dette, for han var jo blitt kveker og kvekerne brukte ikke våpen og var i mot all form for krig og vold.
Kvekerne var og er det vi i dag kaller for pasifister. Så hvordan skulle han forholde seg til sverdet? Han ville jo gjerne vise at han var en moderne mann og samtidig; hvordan kunne han være kveker og gå med et sverd?
En dag møtte han George Fox, som da var en godt voksen mann og kjent i hele England for sine taleevner og som grunnlegger av Kvekersamfunnet. William Penn spurte George Fox hva han synes han skulle gjøre; skulle han ta av seg sverdet? George Fox så på den unge William og sa; "du skal gå med sverdet så lenge du kan."
William tok i mot svaret og ikke lenge etterpå sluttet han å gå med sverd. Da disse to møttes igjen kommenterte George Fox dette, og William svarte; "Jeg gjorde som du sa. Jeg gikk med det så lenge jeg kunne."
Det var ikke lenge William Penn kunne greie å gå med sverdet. George Fox ga ikke et svar på hva han skulle gjøre, men ba ham om å lytte til seg selv og sin egen samvittighet. Så William Penn lyttet innover i seg selv. Hans indre stemme og samvittighet ga ham et tydelig svar når det gjaldt dette. Han kunne ikke gå med sverd.
Hva forteller denne historien oss i dag? Slik jeg forstår dette så handler det om samfunnets forventninger og hvordan vi forholder oss til disse. Kanskje særlig når forventningene går mot det jeg har en overbevisning om.
I dag handler det ikke om å bære sverd eller ikke, slik det gjorde for William Penn på 1600-tallet. Men det kan handle om for eksempel forbruksmønster, miljøvern eller menneskeverd.
Hvordan skal jeg kunne forholde meg til at det er for mye plast i havet, når jeg skal hjem fra jobb og trenger å handle og handlenettene jeg så samvittighetsfullt har skaffet meg, ligger igjen hjemme? Eller hvordan skal vi klare oss med bare en bil når barna skal forskjellige steder samtidig? Og må jeg egentlig forholde meg til de nye naboene, som ser helt annerledes ut enn meg?
Vanlige dilemmaer som i hverdagen hele tiden utfordrer oss. Kanskje må vi gjøre som William Penn og følge det som dypt i oss kjennes sant.
Hanne Hognestad
Musikk: Hekla stålstrenger - "Har du fyr"
