For ord skaper virkelighet. Ord har stor makt, - for ord kan glede og skuffe, og de kan oppmuntre og såre. Ett av ordene jeg liker å leke med er ordet VERD-SE.
For ett av de viktigste behovene vi mennesker har, er å se og bli sett. Vi må derfor minne hverandre om viktigheten av å se og bekrefte hverandre. At vi aldri må glemme å VERD-SE. Se verdien i alle mennesker uansett alder, hudfarge, funksjonshemming, eller status. Alles menneskeverd må blankpusses. Å bli verdsatt og verdsett for den vi ER, og ikke for det vi GJØR, - er det gode grunnlaget for trygg selvfølelse. Det gjør godt å bli sett, og desto vondere å bli oversett. Barn som blir oversett har ingen god barndom. Oversette medarbeidere finner ikke meningen med jobben, partnere som ikke fortsetter å se hverandre beveger seg bort fra hverandre,- og eldre som ikke lenger blir sett av så mange, blir lett ensomme.
Noe av det viktigste vi erfarer er å bli sett og verdsatt. Vi må derfor løfte opp ordet VERD-SE og minne hverandre om viktigheten av å se og bekrefte alle mennesker. Å bli sett styrker selvfølelsen og det frigjør krefter og livsglede. «Morfar, se på meg nå. Se, da morfar», - roper stadig barnebarna mine når vi er ute og leker, og viser dermed behovet vi alle har for å bli sett uansett om vi er barn eller voksne.
En av egenskapene ved Gud, er at Han er en Gud som ser. Som bryr seg om. Som bekrefter. Som ikke ser med irettesettende eller fordømmende blikk, men med tilgivelse og raushet. Gud ser oss på en slik måte at det skaper godfølelse framfor skamfølelse.
Hagar, trellkvinnen som ble bortvist av Sara, er en av de mange fattige og fremmede som gjennom hele Bibelen erfarte at Gud har et særlig blikk og øye til de som har mistet mye i livet. Hun var mor til Abrahams førstefødte barn, og det er hun som første gang brukte uttrykket om Gud som ser. I ett av de fineste versene i Bibelen sier hun: ”Du er en Gud som ser meg” (1.Mos 16).
Da Jesus vandret på jorden så Han og bekreftet i særlig grad mennesker som var oversett og nedtrykt. Og det skjedde noe med dem da de ble sett av den guddommelige; de rettet seg opp og skimtet håp og muligheter framfor resignasjon. Håpet blusset i gjenskinnet av at de hadde blitt sett av Han som ser med et blikk som trøster, som gir oppreisning og mot til å fortsette livet. «Du er en Gud som ser meg».
Per Anders Nordengen
Musikk: Sissel Kyrkjebø - «Eg ser»